FORSØPLER DU?


(Bildet er for illustrasjon, men er i Norge)
I løpet av et langt arbeidsliv har jeg i forbindelse med jobben besøkt et sted mellom 120 og 125 forskjellige land. Av alle disse kan jeg trygt si at halvparten ligger ufattelig langt bak Norge i sin utvikling. Noe som en ser på generell levestandard, infrastruktur, korrupsjon, osv. Men det er en ting som går igjen i alle de fattige, eller nesten fattige landene jeg har besøkt. Det er forsøplingen de har. Det er stort sett søppel overalt, bortsett fra noen få rikere områder, turistområder, og indre del av et finansdistrikt i en eller annen storby.

Da jeg har oppholdt meg store deler av de siste 20 årene i utlandet pga jobb, eller ferieturer, så har man liksom blitt vandt til at det er så ufattelig med mer forsøpling i land med dårligere økonomi enn Norge. En begynner å forestille seg at det omtrent ikke forekommer en sigarettstump en gang på gatene i kongeriket Norge.


(Bildet er for illustrasjon, men er i Norge)
Helt til man kommer hjem for å tilbringe en lengre periode i landet sitt. Da får man virkelig øynene opp, og ser at det man trodde var rett og slett bare en arrogant vrangforestilling. Etter at man har fått øynene opp blir man jo mer og mer oppmerksom på hva som ligger langs veiene, i grøftene, og til og med ute i naturen. Nemlig søppel, søppel, og mer søppel. Det ligger der rett foran øynene på en.


(Bildet er for illustrasjon, men er i Norge)

Så spørsmålet en bør spørre seg selv er jo.......er jeg også et miljøsvin?  En del av oss er i vertfall det. Det noe som er klart som dagen, da vi ser det hele tiden. Det droppes søppel hele tiden av nordmenn..............overalt.

Så hvem av oss er det som egentlig gjør dette da?

 

KAPTEIN SKUTELØS

#søppel #miljø #environment #forsøpling 

PRØVE Å MISTE VEKT MENS ANDRE SPISER SNOP FORAN DEG.

Etter endel innlegg om hvordan det var å legge på seg, og deretter medgi at en virkelig var iferd med å bli kraftig overvektig. Klarte jeg, som jeg skrev om, å så smått begynne å legge om livsstilen min ved å spise mindre junk food og bevege meg litt mer.



I begynnelsen er dette ganske lett, da en er supermotivert, og faktisk ser at vektøkningen stopper opp, og en starter sakte sakte med å miste litt vekt. Superduper motivert er hva jeg er. Men så begynner det som vi alle var fortalt, at det går ikke like lett hele tiden, og motivasjonene får noen ganger en trøkk her og der, og en føler motbør fra alle kanter. Dette var jo vi klar over.

En ting man ikke har kalkulert med, er jo at venner og familie ikke er med på dette. Joda, de støtter om oppmuntrer det de kan, mens de gomler i seg sjokolade, potetgull, og masse annet snacks, rett foran oss.



Nå er jo ikke vektreduksjons prosjektet noen andre sitt, enn mitt eget. Men det er jo nesten tortur å observere folket rundt seg spise snop hver dag, som om de nesten gjorde det med vilje. Noe de selvfølgelig ikke gjør, da det stort sett er uvitende om den indre maktkampen som foregår.

Snakket med et annet yngre familiemedlem, som har selv nettopp hadde "trent seg ned". Hun fortalte meg at dette er noe som jeg rett noe som jeg bare må godta, siden dette vil aldri stoppe. Istedenfor skulle jeg se på det som trening av viljestyrken min. Det var lurt sagt det.



Så da blir det vel nok endel "selvpining" i tiden som kommer. Vi får håpe at jeg ikke sprekker.

 

Kommentarer er som alltid meget velkommen.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvekt #diett #helse

MIN MOR, ER ET SKIKKELIG KVINNFOLK.


Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min kjære mor. Så lenge som jeg kan huske, har hun alltid vert en kvinne som bekymrer seg over barna sine. Ikke nevrotisk bekymring, men den gode moderlige bekymringen. Bekymringen om at barna har det bra og at intet vondt skjer med de. For......... Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min mor har hatt sine problemer, som mange andre. Min mor har hatt sine mørke dager, men har kommet seg igjen. Min mor har alltid kommet opp fra de dype bølgedalene hun måtte befinne seg i, for så å reise seg igjen, på grunn av ansvarfølelsen hun har for sine rundt seg. Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

    
Ut på tur,aldri sur.

Det virker noen ganger som om min mor fremdeles tror at alle barna hennes fremdeles er unge og litt forsvarsløse, så hun vil naturligvis beskytte dem. Hun vet selvfølgelig at vi nå er godt voksne mennesker, men sier at vi vil alltid være barna hennes. Derfor føler vi oss noen ganger som om vi er nesten unger igjen. Bare nesten.......for.... Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min mor har oppdratt 4 unger, med de utfordringene det måtte innebære. Samtidig har hun vert i jobb, så lenge det var mulig. År etter år har hun jobbet. Hun har jobbet med, noen ganger hardt med oss ungene, og hun har jobbet ute i arbeidslivet. År etter år har hun jobbet. Hun er nå i 70-årene og hun jobber fremdeles........på et gamlehjem........for..... Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

  
På reise langt hjemmefra.

Min mor er en morsom dame. Hun har ingen problemer med å være litt uhøytidelig og le av seg selv hvis hun har gjort noe morsomt. Eller sagt noe morsomt. Min mor har meget godt humør, og elsker å le. Min mor elsker gode gamle komi-serier, eller komedier (filmer). Hun ler godt og høyt når hun opplever noe morsomt. For..........Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min mor er en meget sporty dame. Hun har faktisk reist til fjerne strøk på kloden, helt alene i høy alder, eller med andre, masser av ganger. Noen ganger kan hun være ute og være sosial med oss barna til langt på natt. Hun er som sagt meget sosial, og kan gjøre mye, til tross for den voksne alderen. Hun står på som om hun var 30 år yngre. Hun er en stilig dame, som ikke kler seg som om hun var 30 år yngre, men som en stilig dame.......for......min mor er et skikkelig kvinnfolk.

   
På reise igjen, langt avgårde.

Min mor er et skikkelig kvinnfolk.



Er så takknemlig for at du er den du er.

Din sønn.

KAPTEIN SKUTELØS

#familie #sønn #hyllest #mor 

Min store Bilde Blogg.



Jeg har også en stor Bilde Blogg, som er mer internasjonal.

Den bloggen har hovedsaklig bilder, med litt forklarende tekst til

Tusener av bilder tatt over hele livet, inkludert ferier, jobb bilder, famile, osv.



 

Ta en titt på linken som heter kai.guru

Endel bra bilder (flaks av en amatør).

KAPTEIN SKUTELØS

#bilde #blogg #bildealbum #ferie #jobb

 

Del V : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Klar....Ferdig........GÅ!

Jeg har skrevet endel i siste om hvordan et var å oppleve et enormt vekthopp, pga av at jeg sluttet å røyke etter 33 år. Videre fortalte jeg om hvordan jeg endelig innrømmet at jeg var iferd med å bli meget overvektig. Og at jeg hadde bestemt meg for å gjøre noe med det.


Ingen veg utenom, så bare gjør det.

Det jeg gjorde var å begynne meget rolig med litt ergometersykling, og noen turer hver dag. Noen ganger bare en av tingene, hvis jeg hadde syklet for hardt. Junk food ble mer eller mindre skippet, bortsett fra litt kos av og til, siden jeg ikke kan bare skru på en bryter og forandre alt av matvaner etter et helt liv med "sus og dus".


Full "konsing" på ergometersykkel.

Vekten har faktisk begynt å gå ned.

Utrolig nok har jeg nå begynt å droppe litt i vekten min. En kombinasjon av gjennomføring av planen, oppmuntringer og gode råd fra folk og fe..........og.......Det er ufattelige har skjedd. Jeg har begynt å droppe vekt. Ikke mye men en halv kilo her og der. Dette er utrolig motiverende.


Her ser vi en meget motivert mann som har registrert et lite vekt tap.
 

Igjen, takker så mye til familie, venner, og ikke minst Dere her på Bloggen som har kommet med så mange gode råd og vink. Det er nesten umulig å klare slike ekstreme forandringer i livet, uten at noen er der og oppmuntrer. Two thumbs up for You.


2 thumbs up, for Dere som hjelper til.
 

 KAPTEIN SKUTELØS

#slanking #overvekt #diett #trening #helse #ergometersykkel #gåtur

 

Er du Facebook lat?

A blue outlined thumbs up icon with the words Do You Like and question mark for approving or liking a website or object under review

Stod å ventet på bussen forleden. Et par minutter før bussen gikk, kom det 3 yngre jenter i rundt 15-16 års alderen tenker jeg. Som forventet brukte de tiden til, som mange andre gjør i disse dager, til å holde på med mobil'ene sine. Dette er jo et vanlig syn overalt i disse dager. 
Det var Selfie time med seg selv og Selfie time med hverandre. Diskusjoner om "nebbete kjeft" eller ikke (duck face?). Se sexy ut eller ikke.  Se "cute" ut eller ikke. Ja dere vet hva jeg mener selvfølgelig.

Så var det inn på facebook med alle tre. Igjen ikke noe nytt i dag. Posting av bilder, og skriving om selfien som blir postet, og litt beskjeder her og der. Endel sjekking av forskjellige nyheter på den såkalte feeden sin. En av jentene som stod nesten rett foran meg hadde en utrolig hastighet på tomlene sine. Bang bang bang, som å se en profesjonell sekretær på en skrivemaskin. Utrolig fart på opereringen av mobilen og facebook.



Men så oppdaget jeg plutselig hva jenta drev på med. Hun drev på med noe som jeg lå merke til for lenge siden. Nå ser jeg det med egne øyne. Hun "scrollet" gjennom nyhet etter nyhet fra alle vennene sine, og konsekvent trykket "LIKE" på ethvert innlegg, uten og en gang åpne et  eneste  innlegg. LIKE...LIKE....LIKE....LIKE, igjen og igjen. Hun må ha plantet 50 likes på 25-30 sekunder.

Dette er hva jeg mener er FACEBOOK LAT!

Har en følelse det er ganske så mange som driver med dette. Noen ganger når jeg har lagt inn noe på facebook, så popper det opp en like eller to, på et sekund. Ikke mulig å ha en gang åpnet innlegget mitt, eller klikket på linken.

Er du facebook lat?



KAPTEIN SKUTELØS

#like #facebook #lat #click

DEL 1: HVORDAN STOPPET JEG Å RØYKE?


(ja da får det være nok tenkte jeg)

Jeg har allerede skrevet en del om hvordan det var å plutselig oppleve den enorme vektøkningen jeg fikk, etter at jeg sluttet  røyke. samt hvordan jeg etterhvert måtte bare medgi at jeg hadde et nytt problem istedenfor røykingen. Nemlig hvordan stoppe vektøkningen. Men hvordan klarte jeg egentlig å stoppe med røykingen min, etter 33 år med en pakke med sigs per dag? Hvordan kunne jeg, som aldri i mitt liv hadde egentlig følt noe spesielt sterkt ønske eller motivasjon om å slutte å røyke, klare det?


(Som en ser her, så er det røyking røyking og mer røyking, i alle situasjoner)

Det var faktisk ikke alle røykelovene som hadde blitt laget de siste årene. Ei heller var det snakk om prisen på røyk, da jeg var store deler av året ute av Norge pga jobben min, så jeg kunne kjøpe billige sigaretter uansett. Det var noe annet. Når jeg tenker på det, så hadde det ikke spilt noen rolle om hva det kostet, for det er i bunn og grunn bare snakk om hva man prioriterer pengene sine på. Så om en har råd til å betale alle regningene sine, og samtidig opprettholde røykingen, så er det til slutt bare om man vil slutte eller ikke vil slutte å røyke.

   (Nok er nok Kaptein Skuteløs)

Det som fikk meg til å endelig bestemme meg, var at jeg ikke klarte å redusere antall sigaretter jeg røykte, når jeg var ombord på skipet jeg jobbet på. Jeg hadde jo regnet med at jeg ville over tid bare røyke rundt 10-12 sigaretter de månedene jeg var ombord, siden det ikke var lov å røyke andre steder enn et mannskaps røykerom og sin egen lugar.Men det virket som om kroppen automatisk regulerte behovet for røyking, så jeg automatisk røykte mye tettere om kvelden da jeg satt alene på lugaren min å tittet på tv, så på filmer, eller var på internett og leste eller chattet. Askebegeret ble fullt uansett virket det som. Og dagen etter kunne jeg konstatere at jeg igjen hadde røykt en pakke med sigaretter per dag.

 

 
Det var lett  finne masser av bilder av meg, med en sig i neven eller munnen.

 

#røyking #røykestopp #røykestump #røykeavvenning #helse

 

Deilige proteiner.

Har vert endel i Thailand de siste 15-20 årene, etter at jeg besøkte landet med jobben min (er sjømann).

Oppdaget etterhvert at de fremdeles spiser en spesiell type proteiner, selv om de i disse dager spiser det som snacks.

De er crunchy/crispy og smaker salt og grillkrydder.

KAPTEIN SKUTELØS
#video #insekt #thailand #ferie

Mye reklamebaserte blogger her.



Ser en tendens her at stort sett alle bloggene som er vist er nå reklame-innlegg fra forskjellige personer og firmaer.

 
 

Personlig tror jeg at det er nesten umulig å bli rik på blogging i Norge, da det er et alt for lite marked.

Klart noen klarer det, men de er meget aktive i media ellers, og skaper mye blest om seg selv den vegen også.

Kanskje det er derfor denne blogg servicen er spesielt populær, og har så mange brukere? jeg mener, vi alle vet jo at reklame er endel av samfunnet og noe av det som driver  oss.  Men det er vel et eller annet sted der vi tenker, dette er så mye at det virker i en negativ retning istedenfor.

 
 

Se på tv kanalene i Norge. Det er ingen tvil om at de har nå nådd det punktet som USA nådde for 20 år siden. En episode av et eller annet underholdningsprogram blir avbrutt etter 10-15 minutter. Det finnes ingen muligheter lengre for  å se en film uavbrutt!

 Betaler vi for å få lov til å se reklame? Er vi virkelig så dumme blitt i kongeriket?



Kaptein Skuteløs.

#reklame

Selfies i disse dager, kontra gamle dager.

Selfie??.. Et ord som de siste årene har blitt et nytt internasjonalt ord, uten at en oversetter det.

Noen hater det og noen digger det. Noen er elendig til å ta selfies, som meg. Og noen er nesten profesjonelle og tar selfies som om de hadde drevet med det i 30 år allerede. Også har man de som tar redigerte selfies der de gjør noe mens de tar bildet av seg selv.


Selfie tatt i 1983. Altså, 34 år siden gitt. Ikke verst.

Men det var mer artig å ta selfies for mange år side, da en ville ikke se resultatet før de var fremkalt. Ja hvordan skulle det gått i disse dager, da folk flest «pusser opp» selfie?ene sine så mye at det kan faktisk bli påstått det ikke er den samme personen. Eller, det er den riktige personen, men bildet har ingenting med virkeligheten å gjøre.


Selfie fra et party i 1986, altså 31 år siden.

Uten tvil, det var endel morsomme resultater før smartphone ble allemannseie.


Selfie fra rundt 1985-86.
 

KAPTEIN SKUTELØS

#selfie #bilder 

Fin dag med min kjære mor.

Min kjære mor og meg selv tok en dag sammen, på Fløien, i Bergen.
Fantastisk dag med masse sol.


KAPTEIN SKUTELØS

#video #tur

Å MISTE VEKT ALENE.



Jeg har siste tiden skrevet om hvordan det var å legge på seg etter at jeg sluttet å røyke. Vekten bare økte og økte. Mye i begynnelsen, for så å roe ned tempoet etterhvert. Men fremdeles økte vekten sakte men sikkert.

Jeg skrev også om hvordan det var når jeg endelig måtte bare innse at jeg var begynt å bli overvektig, og noe MÅTTE gjøres, og det fort. Og jeg kom som skrevet, fram til en måte å miste vekt på, som passet til meg, som var totalt utrent, iferd med å bli feit og lat.

Det store problemet som åpenbarte seg ganske så snart var som vi alle opplever, kjedsomhet. Noe som ofte er en motivasjons-killer for alle og enhver som skal trene litt og miste vekt for første gang.


Jeg har klart å variere det litt, med å ta 20-30 minutter på ergometer sykkel, foran tv noen ganger, og 25-30 minutter med god gammel favoritt musikk på øret, uten tv. Så tar jeg meg en ettermiddags tur eller om kvelden, der jeg går i vanlig tempo i 25-35 minutter.



Det neste problemet er fremdeles at jeg gjør dette alene, da ingen i min familie bor i nærheten, bortsett fra et familiemedlem som jeg for tiden bor hos (i noen måneder). Noe som gjør at det er bare meg selv som gjennomgår stresset som det ofte føles som når en gjør dette for første gang i sitt liv.



Jeg tenker mye når jeg sykler eller går tur. Tenker så det knaker. Mye lure greier som jeg kommer på.  Hva med andre? Hva gjør andre hvis de driver med dette alene?

Kommentarer er velkommen.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvekt #diett #trening #ergometersykkel #motivere

Del IV : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Gjør noe med det.



I forrige innlegg pratet jeg om at nå når jeg endelig hadde innsett at jeg hadde blitt overvektig, var det jammen også på tide å gjøre noe med det. Slutt med alle unnskyldninger som man lager hele tiden for å utsette det som man vet en bør gjøre.

Ja da er det på tide å få stompen ut av godstolen og gjøre noe. Og her er hva jeg har så smått startet med:

Det første jeg tenkte på var å gi meg selv noen mål som jeg måtte jobbe mot. Ganske lette mål som ikke er for vanskelig å oppnå. Ellers vil jeg miste motivasjonen med en gang. Dette vet jo vi alle er det aller viktigste. Det bare må vere lett i begynnelsen!

Skal jeg begynne å jogge? Mener å huske at jogging var ufattelig kjedelig, og ikke minst knallhardt hvis en har elendig kondisjon. Hva med sykling? Skal jeg kjøpe meg en ny sykkel? hjelm, og alt annet som jeg trenger for denne aktiviteten?

 Kanskje jeg jeg skal begynne på helsestudio? Det koster penger og jeg må dra dit hver gang jeg vil trene litt. Har en anelse jeg vil komme opp med masser av grunner til hvor jeg utsetter hvert besøk. Dermed ender jeg opp med å betale for ingenting. Jeg vet mange kjenner seg igjen her. Sorry, men jeg måtte bare begynne å flire bare med tanken på meg selv i et trenings studio.



Så hva ble det til????????Jeg endte opp med en Ergometer sykkel. Grunnen var at det fantes en et par år gammel ergometersykkel i leiligheten allerede. Perfekt for en som meg, da jeg kunne stille den foran tv og se på filmer og serier når jeg syklet avgårde. Etterhvert kan jeg jo forandre litt på opplegget ved å lytte til musikk istedenfor, når jeg sykler i veg. Mer tilrettelagt kan det ikke bli.



I tillegg til ergometersyklingen, fant jeg ut at å gå tur av og til også funker. Klart, som ekspertene forteller oss, når en er ute å går en tur, bør man kanskje prøve å gå på en måte (fart eller hvor man går) som gjør at pulsen går litt opp, så en blir litt andpusten.



Kombinert med en reduksjon i «junk food» spising, og minimalt med snacks sent på kvelden, så har faktisk vekten min sakte begynt å droppe. Sakte, sakte, men du store allverden, den stoppet opp først, og nå har den begynt å droppe. Fantastisk motiverende.



Kaptein Skuteløs.

#slanking #overvektig #diett #trening

Del III : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Hva nå Fat Boy?



Så nå, når jeg har endelig forstått at jeg faktisk har blitt kraftig overvektig, eller «småfeit», eller lubben hvis en vil. Er det nok på tide å se på hva en kan gjøre med dette. Med det mener jeg selvfølgelig, hva en kan gjøre for å miste noen kilo og kanskje få en litt bedre kondisjon igjen, og dermed et litt bedre liv kanskje.

Som nevnt på slutten av det forrige innlegget, er det et mylder av folk «der ute» som er nesten aggressivt påtrengende for å selge oss gode råd om hvordan vi skal miste vekt, og få en bedre kondisjon. Og de fleste av dem har aldri vert overvektige, men i sin arroganse tror de kan sette seg inn i en overvektig sin verden og tankesett. De bombardere oss med kule råd og vink, med flotte illustrasjoner om hvor lett det egentlig er.

Det som er interessant her, er jo det faktumet at vi alle vet hovedreglen for å miste vekt. Og det er jo å «brenne» flere kalorier enn vi konsumerer. Dette har vi lært i skolen, av familie og venner, eller i tusenvis av artikler i blader og på Internett. Dette vet vi alle sammen. Problemet er jo bare???. det er ikke «bare bare» i det hele tatt, da det er utrolig mange faktorer som spiller inn for å få oss på rett kurs igjen.



En ting har ekspertene helt rett i, og det er at vi bør starte forsiktig. Veldig forsiktig. Dette for at vi ikke skal miste motivasjonen med en gang hvis det begynner å bli slitsomt, eller om det begynner å butte i mot av flere årsaker. Men dette er vel stort sett det samme som alt annet i livet, når vi skal lære noe. Her skal vi jo lære noe nytt igjen vel. Så vi er jo alle enige i at det kan ikke gjøres for fort.

Så hvordan gjør vi dette da? Hvordan klarer vi å motivere oss til å begynne å forandre livsstilen vi har hatt opp til nå. Som allerede nevnt, må det bittesmå forandringer til i begynnelsen. Det jeg gjorde var å planlegge først. Noe som de fleste gjør, tror jeg. Mikro-mål om å droppe et kilo i løpet av en uke (første uken er lett), og så droppe et halvt kilo per en eller 2 uker. Utrolig nok, men det aller første er faktisk noe av det letteste, da det ofte er lettere å la vær å gjøre noe, enn å begynne med å gjøre noe. Og det var å redusere junk food spisingen. Ikke stoppe opp, men redusere den. Dette alene fikk meg til å droppe et halvt kilo første uken. Det var motiverende det du! 

Så kommer det vanskeligste, som er å innføre noe nytt. Nemlig å bli litt mer aktiv enn man normalt sett er. Her kommer jo min latskap og manglende motivasjon inn i bildet. Dette er den første motbakken jeg opplever. Som også nevnt, føler jeg at her er det store veiskillet der jeg faktisk må velge hvilken vei jeg skal gå. Alt av unnskyldninger og andre negative tanker må ut av hodet. Dette er jammen ikke så lett, etter så lang tid. Ut å gå «Fat Boy»!



Her er det bare å referere til alle ernæringseksperter og helsepersonell. Littegrann mer bevegelse er stort sett alt som skal til, så lenge en går med litt høyere puls en man vanligvis har. Vi snakker ikke om timevis med vandring, men 20-30 minutter om gangen. Når jeg først fikk den store bakenden min ut av god-stolen og gikk en kort tur om enten kvelden eller morgenen/formiddag, gikk det ikke så lang tid før jeg ble vandt med det. Mitt store problem er at jeg ikke har noen å gå med, så jeg har tenkt på å lytte til musikk når jeg går.

Så hva med trenings aktiviteter? Det er så mye «der ute» om det også. Hvilken aktivitet, og når tid skal en gjøre de? La oss se på det.

Kaptein Skuteløs.

#slanking #overvektig #diett #trening

Del II : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Innvirkningen.

I del I fortalte jeg om at jeg hadde etter årevis med røyking, og plutselig et nytt liv uten tobakk, blitt tyngre og tyngre. Et resultat av et opp våknet villdyr av en appetitt, og en manglende metthetsfølelse. Vekten hadde økt så mye de siste få årene, at jeg nå har bare måtte erkjenne at jeg har blitt, som tittelen sier: totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat. Og det store spørmålet som henger i luften er Hva kan gjøres med dette, eller Hvordan kan det gjøres.

Så hvilken innvirkning har nå denne voldsomme vektøkningen fått i mitt liv? Det er ganske så mye faktisk, når en først begynner å tenke etter. Noe som Jeg er ganske så sikker på de fleste andre som begynner å føle seg overvektige vil kjenne seg i igjen i.

Og det første er at klærne begynner å bli litt trangere her og der. Noe som i begynnelsen ikke er noe stort problem, da en meget lett kan akseptere dette faktumet, og en blir også fort vandt til  å gå med litt strammere klær. Men strammere og strammere blir de. Helt til en må begynne å kjøpe nye klær med andre størrelser. Og det er noe som vi alle med vektøkning kjenner igjen. Dette vil etterhvert bli en av de første store aha-opplevelsene.



Hvor mye mer mat vi begynner å konsumere, er også en ting som man ikke helt legger merke til med en gang. Man klarer liksom en bolle til, en hot dog til, eller en porsjon med middagsmat til. Personlig oppdaget jeg at når jeg spiser pizza, noe som er favorittmaten min, så klarte jeg etter hvert å spise opp en hel pizza alene. Ikke nok med det, men størrelsen på pizza?en gikk opp også. Jeg hadde fått dette «bare et lite stykke til» syndromet, selv om jeg allerede var mett. Noen ganger da jeg spiser opp hele pizzaen, forteller meg selv i hodet at det er ingen vits i å spare på 2-3 små stykker. Det blir liksom så lett å bortforklare hvorfor man egentlig skal stoppe å spise rett før man blir for mett. Også har vi selvfølgelig en av de store syndene?..snacks sent på kvelden når en bare sitter der og ikke gjør på annet enn å glo på noe.



Man har da kommet til det punktet der det ikke er noe veg utenom faktumet, og en medgir at ja, en har blitt overvektig. Litt fornektelse henger alltid igjen, og en prøver så godt en kan å bagatellisere at en er faktisk overvektig. Men den kalde virkeligheten blir ganske så klar hver gang man ser seg selv i speilet når en er lettkledd, eller naken. En står der og studerer seg selv, som vi mennesker har gjort siden tidenes morgen. Bortsett fra at denne gangen er det med et mye mer selvkritisk syn, der en står og glor på vommen sin, bakenden sin, og for oss menn «manne-puppene». Hjelpe meg som jeg ser ut??.

Om ikke den allerede har begynt å forsvinne, så begynner kondisjonen ihvertfall til å forsvinne ganske kjapt nå. Ting begynner å bli litt vanskeligere å gjøre. Vi noen ganger roer oss ned slik at det er i et mer behagelig tempo som ikke får pusten til øke. Vi begynner å unngå for mye bruk av beina, slik at en ikke trenger å gå for mye. Hva er jo vitsen med å gå når en kan transporteres. Hvis man gikk på mange turer tidligere, så vil disse turene snart forsvinne ut av livet sitt, med en unnskyldning hver gang man enten takker nei eller kansellerer en tur. Vi begynner å finne på gode unnskyldninger for alle de tingene som vi skulle ha gjort, men som vi utsetter, eller plutselig ikke trenger å gjøre lengre. Man blir sittende mer og mer på bakenden i en god stol eller sofa, og glor mer og mer på tv og Internett. Man er rett og slett iferd med å bli lat.

Ting begynner å bli så mye vanskeligere å gjøre, nå når en har fått så mye mer vekt å drasse på. Samtidig som kondisjonene forverrer seg. Dette kalles jo for et tap/tap scenario, og kan for ende i en nedadgående spiral, der en bare blir større og større, og får en dårligere kondisjon hele tiden. Som vi alle vet, er dette meget vanskelig å stoppe eller snu. Jeg blir fort andpusten nå, og spesielt når jeg går i trapper og oppover en bakke. Jeg er mer avhengig av mer løst sittende klær for å klare å bevege meg fritt (fleksibilitet). Og jeg har faktisk begynt å få problemer med å bøye meg ned (knyte skolisser for et eksempel), da den store magen min begynner å hindre meg. Høres dette familiært ut? For mange av oss, ja.

Så, igjen vil man spørre seg selv?..Hva kan gjøres med dette, eller Hvordan kan det gjøres. Dette er vel et av disse dagers store spørsmål. Og i takt med tiden vi lever i, masser av mennesker har opparbeidet seg en slags ekspertise i dette, og har publisert sine fantastiske (og dyre) råd om hvordan man takler det. Mange av disse menneskene har faktisk aldri vert overvektige, så en kan fort luke bort rådene fra dem.

KAPTEIN SKUTELØS

#slanking #overvektig #diett

 

Del I : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.



 

Erkjennelsen.

Etter 33 år med røyking, og uten noe som helst annet enn vanlig aktivitet, bortsett fra en tur her og der. Besluttet jeg for 5-6 år siden å slutte med røykingen. Hvordan jeg klarte å slutte, etter 33 år, er en annen story, da denne story'en handler om vekt-eksplosjonen som jeg opplevde.

Det aller første som skjedde var at jeg merket at appetitten tok helt av, og jeg hadde en slags sultfølelse bokstavelig talt hele tiden, uansett når tid på døgnet det var. Det var som om magen min var et hulrom som aldri kunne bli fylt opp.
Allerede etter første uken som ikke-røyker hadde jeg lagt på meg et halvt kilo. Spisingen og vektøkningen, pga av en dyrisk appetitt som jeg plutselig hadde fått, fortsatte i et voldsomt tempo de neste 4 månedene. Istedenfor å ha en sig i munnen nå og da, ble det små-spising, og spesielt snacks om kvelden, når jeg så på tv.


Etter 4 måneder hadde jeg som en person med bare 171 centimeter fra bakken og, gått ifra 78 til 90 Kilo! Dette medførte at alt av klær, inkludert mine uniformer, da jeg jobbet på cruise skip, måtte byttes ut. Det ble dyrt det.

Men det stoppet ikke der. For jeg var hjemme et par måneder om gangen, så gikk jeg opp noen kilo hver gang, også gikk jeg ned noe (ikke alt) når jeg var tilbake på jobb. Men det ble nesten som et skritt fram og to skritt tilbake, siden vektøkningen bare fortsatte, om ikke så fort som i begynnelsen. Men den fortsatte og fortsatte. Sakte men sikkert økte vekten min.

Etterhvert ble jo jeg mer og mer klar over at dette nå hadde blitt et problem. Noe som jeg egentlig ikke tenkte så mye på, før jeg så meg selv på bilder, sittende, og den store magen min som nå veltet utover og dekket beltet mitt.  Og selvfølgelig, buksestørrelsene gikk opp hele tiden også. Pluss at det ble mer og mer vanskelig å bøye seg framover når jeg skulle knyte skolissene. Noen som kjenner seg igjen her? ;-)

Nå har det altså gått 5-6 år etter røykestoppen, og jeg har klart å nå den voksne vekten av 95 Kilo! Noe som rett og slett ikke kan ignoreres lengre, så jeg må medgi at jeg har ikke bare blitt overvektig, eller kraftig overvektig, men iferd med å bli feit.



Som tittelen forteller, jeg føler meg i en ufattelig dårlig form. Totalt utrent, og border-line lat.
Noe må gjøres! Og det kjapt.

Så det store spørsmålet er HVA???........eller......HVORDAN skal det gjøres.

Ja si det

Kaptein Skuteløs

#slanking #overvektig #diett

Hva er slektningene våres verdt?

I nyhetsbildet de siste ukene har det som forventet vert mye om Farmen avslutningen, Politispaner/Narkobaron saken, Johaug saken, President Trump, samt endel aktuell sport.

Men en sak som virkelig fikk haken min til å dette, var en sak om 2 eldre (94 og 95 år gamle) mennesker som ikke kunne få lov til å tilbringe de siste årene sammen på det samme sykehjemmet.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/eldre/charles-94-og-gunvor-95-faar-ikke-bo-sammen-etter-67-aars-ekteskap/a/23925008/

Trodde vi hadde snart nådd bunnen av hvordan man behandler medmennesker her i landet. Landet der vi digger å fortelle utlendinger hvor bra vi er. Landet som av en eller merkelig grunn topper forskjellige lister over livskvalitet til innbyggerne.

Ville blitt interessant å se om velgerne i denne kommunen stemmer inn igjen folk som rådmann i Arendal kommune, Harald Danielsen, og Atle Svendal (Ap), som er leder for komité for helse og omsorg i Arendal kommune, ved neste valg.
Harald Danielsen, og Atle Svendal burde vert «named & shamed» overalt.
Men som vi har opplevd så mange ganger tidligere, nordmenn har allerede glemt dette før neste episode av Farmen og Kardashians har begynt.

Er det rett og slett ikke krav til kvalitet eller arbeidsinnsats når en er ansatt i Stat og Kommune.

Norge den siste Sovjetstat?

 

Tenk på det.

Kaptein Skuteløs.

#eldre #velferd #pensjonist

På gang.

Ja da er vi på gang.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

Les mer i arkivet » Mars 2017
hits