Til Vietnam.


La oss ta grillen inn på stranden.
 

Del 9, til  Vietnam.

Jada hadde vi nesten gjort unna Thailand for denne gang, og for første gang i mitt liv. Og du store for en opplevelse det var. Ikke minst Bangkok, som viste seg å være akkurat som jeg hadde forventet. På godt og vondt. Selvfølgelig, de Thailandske øyene var eksotiske greier også, som jeg aldri glemmer. Så mange nye inntrykk for en uerfaren cruise skip offiser. Og nå, avgårde til Vietnam. Et land som jeg alltid har vist om, på grunn av den kjente krigen på 70-tallet. Men først en liten øy til i Thailand, på veg til Vietnam. Øyen Kho Kood, som vi brukte for et berømt beach BBQ for våres passasjerer.

La oss se noen eksempler på beach BBQ, som faktisk er fra skipet jeg var på.

 


Skipet ankret opp ute i bukten.

 


Russisk kaviar og Champagne til passasjerene. Vass ut og få.

 


Kos med grillet mat på strand.
 

Vi plukket opp losen rett utenfor Saigon River, som er elven vi vil seile i helt opp til Ho Chi Minh City. Eller Saigon by, som mange av oss kjenner byen som. Rundt 3,5 til 4 timer med sigg sagging opp elven, med masser av svinger, nedslakking av fart, og speed opp igjen. Med en helt ufattelig trafikk som jeg aldri har sett i en elv i mitt liv. Det er rett og slett et syn som må oppleves. Og vi var mentalt utslitt da vi endelig fortøyde nesten helt inne i Saigon by. En utrolig plass å ligge, for et par dager.

 


Vi seilte inn i elven tidlig om morgenen,på opp veg til Saigon.


 

Neste del: Opp elven til Saigon.

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere  #asia  #thailand  #vietnam

Videre fra Thailand og til Vietnam, Hong Kong.


Første båten jeg var på.

Del 8b: Videre fra Thailand til Vietnam og Hong Kong.

Etter å ha tilbrakt en dag til ankers utenfor den berømte ferieøyen Kho Samui, med strender, et par kalde å drikke, og shopping av suvenirer, var det å sette nesen nordover mot Bangkok. Ja da var altså turen kommet til Bangkok, byen med både det dårlige og gode ryktet. Byen som det sies aldri sover. Byen som ble enda mer berømt i sangen "one night in Bangkok" fra musikalen Chess. Byen som jeg ville 6-7 år senere nesten bosette meg i, og tilbringe mye tid de neste 10 årene etter det. Bangkok here we come!

 

 
Den beryktede trafikken i Bangkok. Solnedgang i elven. Klikk bilde.

 

Vi plukket opp losen klokken 5 om morgenen, som stort sett er obligatorisk i alle land i verden, selv om skipene har vert der mange ganger, og seilte opp elven til Bangkok. Siden skipet jeg jobbet på var av den mindre mer eksklusive typen kunne vi seile langt opp i elven til vi kom til broene som ikke var høy nok for oss. De store cruise skipene vil som regel fortøye i en industrihavn som ligger midtveis mellom Bangkok og Pattaya. Og Chao Praya som Bangkok elven heter, er en såkalt tidevannselv, som opplever høyvann og lavvann som havnene lengre ute gjør. Et meget interessant fenomen som gjør at vannet noen ganger går over breddene.​ Ta en titt.

 

 
Litt vann på kaia. Klikk bilde.

 

Bangkok var som forventet, og fremdeles er for de som besøker for første gang. En meget stor by med mye trafikk, og litt kaotisk. En merkelig mix av gamle og nye bygninger, og med mat og drikke serveringssteder absolutt overalt. Der et faktisk ikke et eneste kvartal i Bangkok hvor en ikke kan sette seg ned for å ha noe å spise og drikke på. Leste i en bok at halve landet var opptatt med å servere den andre halvdelen. Så her var det mye å utforske for en fersking som meg. Og heldigvis hadde jeg kollegaer som hadde vert her noen ganger tidligere, som viste hvor vi skulle dra for å spise og for å se på noe av det byen var kjent for.

 

 
Mat på en av de utallige fortau sjappene. Klikk bilde.

Forsiktig med maten i Thailand, hvis en ikke er vant til den. Spiller ingen rolle om en er vant til sterk mat. Noe veldig mange liker å skryte over.  Maten på fortau sjappene i Thailand er stort sett laget for de lokale, så den er både utrolig sterk, og ikke alltid laget med helse og hygiene i tankene. Fjærkreene som de forbereder har ofte svettet i den noen ganger utrolige heten der, hele dagen. Og javisst, jeg fikk reaksjoner. Kunne ikke gå på toalettet på flere dager. Som gjorde meg vettskremt, men legen ombord bare flirte å sa, kom tilbake hvis det har gått noen dager til. Tydelig at han hadde hatt flere av kollegaene mine til konsultasjon allerede. Det løsnet etter noen dager. Så litt forsiktighet er sunt.

 


På veg til neste havn.
 

Etter 2 dager var det avgårde ned elven igjen, og mot en Thailandsk øy som heter Kho Kood (kå kot på norsk blir vel det), med beach BBQ for passasjerene. Så videre til flere steder i Vietnam og til Hong Kong. Julefeiring like rundt hjørnet var det også.

 

Neste del: Vietnam

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere #thailand #asia

 

Å JOBBE PÅ CRUISE......vi var kommet til Asia.


Man ser masser av nydelige solnedganger fra et skip.
 

 Del 6: Ankomst Singapore og Sør-Øst Asia.​

Ja da hadde vi kommet oss helt til Singapore. Du store all verden for en første tur jeg hadde fått så langt, tenkte jeg. Vi hadde altså innen 6 uker klart å oppleve mange plasser i østre del av Middelhavet, Flere havner i Egypt, gjennom Suez kanalen og ut i Rødehavet, flere steder i østre delen av Afrika samt Madagaskar. Vi hadde hatt flotte sjø-dager der vi ikke så et eneste skip eller noe landmasser i det hele tatt. Vi hadde vert innom øygruppene Maldivene, Seychellene, til Sri Lanka, gjennom det beryktede (pirat problemer) Malacca stredet og til Malaysia.

  
Cruise skip har såkalte Tenderbåter, brukt for å transportere passasjerer til og fra land når skipet er til ankers. Klikk på bilde.
 

Tenke seg, dette var den aller første turen min på et cruise skip, og jeg var så heldig og ende opp på akkurat denne båten, som tilfeldigvis skulle re-posisjonere til en annen verdensdel siden høsten var kommet til Europa. Nesten alle cruise skip re-posisjonerer så de unngår vinteren mest mulig, da det er normalt sett dårlig vær med mye vind og høye bølger, med mye sjøsyke passasjerer. Så jeg kunne ikke fått en bedre start. Bevares så mye inntrykk. Nesten ikke mulig å fordøye alt.

 


Det er mange jobber en har på et cruise skip når man er styrmann.
 

Så, Singapore og nye passasjerer, og et nytt cruise som skulle foregå rundt omkring i Sør-Øst Asia, som er regionen hvor landene Malaysia, Thailand, Myanmar (Burma for noen), Kambodsja, Vietnam, Indonesia, og et par land til er plassert på kartet. Jeg tenkte, du store all verden, vil de neste 6 ukene gå like fort de første ukene? Vil jeg oppleve like mye som jeg allerede har opplevd så langt? Hvordan vil de bli å se og oppleve alle disse nye stedene som jeg hadde foran meg nå? Jeg viste ikke hva som lå foran meg, eller hva jeg kunne forvente i det hele tatt, da jeg aldri hadde vert i delen av verden før. Steike som jeg så fram til dette.

 


Brannlag nummer 1 ferdig med øvelse. Norsk 2. Styrmann, Polsk tømrer, og Filippinsk matros. Internasjonalt.
 

 

Neste Del: Singapore

 

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

Jobben tok meg til....Eksotiske Thailand, Vietnam, Hong Kong


Min første cruise båt.
 

 Del 8a: Til eksotiske Thailand, Vietnam, Hong Kong.

Etter en meget stressende dag i Singapore, med bytte av passasjerer, vedlikehold, og mottak av masser av reservedeler og forbruksmateriell til alle departementene i skipet, var det endelig avgang igjen. Det er alltid et relativt slitent mannskap etter en slik havn, som heldigvis ikke er av det vanlige, siden dette var en kombinasjon av turnaround port og etter en re-posisjonering til en annen verdensdel. Så etter at vi kastet loss satte vi baugen østover i Singapore stredet, og deretter nordover langs østkysten av Malaysia mot Thailand Gulfen.


Avgårde til Thailand, Vietnam, og videre til Hong Kong.
 

Jepp, vi skulle pinadø til Thailand for min første gang. Et land jeg alltid hadde vist om, men aldri besøkt, siden det var så langt borte fra vårt eget kongeriket. På andre siden av jordkloden. Flere eksotiske steder i vente for en fremdeles blodfersk 2. Styrmann på et cruise skip. Jeg kjente meg fremdeles utrolig heldig som hadde fått meg en slik jobb, så alt som var ikke så stilig meg jobben, tenkte jeg ikke på en gang. Jeg så bare framover mot de nye stedene vi skulle besøke, og prøvde å «fordøye» alle de nye inntrykkene jeg satt med, som kom tett i tett.

<VLUU L830 / Samsung L830> <VLUU L830 / Samsung L830> <VLUU L830 / Samsung L830> <VLUU L830 / Samsung L830>
Klar til avgang for alle og enhver, i samtlige departementer. Klikk for større bilde.


 

 

<VLUU L830 / Samsung L830>
Cruise Director David. Ansvarlig for alt av underholdning og aktiviteter for passasjerene annonserer, før avgang.

Først var det 2 deilige såkalte sjø-dager på oss. Som vi tilbrakte i østre del av Singapore stredet og søndre del av Gulf of Thailand. Dette er som en sikker forstår dager da vi bare er på havet og seiler i transitt på veg til en havn eller ankerplass. Disse dagene er meget hektisk for våre hotell kollegaer da de har fullt program med å yte service til alle passasjerene, som ikke kan forlate skuten. Og vi på dekk og maskin elsker sjø-dager, for vi kan da gjøre voldsomt mye vedlikehold, og reparasjonsarbeider, samt forberede oss på de fremtidige havnene vi skal anløpe. Herlige dager.

 <VLUU L830 / Samsung L830>  <VLUU L830 / Samsung L830> 
Vedlikehold, trening, og øvelser er en del av alle mannskapenes hverdag. Klikk på et bilde.

Første havn var til ankers utenfor en av øyene som ligger sammen med den meget berømte Thailandske ferieøyen Kho Samui, som ligger i den syd-vestre delen av Thailand Gulfen. Noen virkelige paradisiske øyer som årene senere bare ble mer og mer populære. Tropiske paradisøyer er vel den rette beskrivelsen her, med reinskoger og strender. Resort etter resort, eller strandhytte komplekser som det også heter, som turistene kan leie til alle prisklasser. Med eller uten «air condition». Bare vifte, eller ikke. Med eller uten mat (frokost lunsj og middag). En fikk liksom hele tiden små smakebiter på hvor man kunne reise når en hadde ferie fra skipet.

 
Mye strender når man jobber på cruise. Klikk bilde.

 


På veg til Bangkok.

Så var det til Bangkok, hvor vi skulle ligge i 2 netter og 3 dager.

 

Neste del: Videre fra Thailand til Vietnam og Hong Kong.

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

PÅ CRUISE......Stressende i Singapore.


Mitt hjem for mange år.

 Del 7: Singapore.

Singapore var en utrolig stressende havn for oss, denne gangen. Etter at vi hadde beveget oss fra havn til havn, helt fra Pireus, Hellas, så var det meget vanskelig logistisk sett å ettersende reservedeler, forbruksmateriell, og store mengder med mat og drikke for alle sjelene ombord. Ofte ville disse varene ankomme havnen etter at vi hadde seilt, så de ble som regel sent til en av de store havnene som de viste vi ville returnere til, i tilfelle vi ikke fikk de ombord i tide. Så det betydde at det var mye å gjøre, med lasting av alt mulig som var bestilt.

   <VLUU L830 / Samsung L830>
Guttaboys opptatt med å legge på plass og forberede på ny seilas. Klikk for større bilder.

Litt forklaring på organisasjonen ombord: Et Cruise skip er normalt sett delt inn i 3 hoved departementer, og masser av mindre departementer som tilhører hoved departementene. Det er Hotell departementet som er selvfølgelig det aller største, som er styrt av Hotell Manager (eller Director), og som tar seg av alt av hotell driften, som bar, kjøkken (bysse), vaskeri, restauranter osv. Vi har det teknisk departement som tar seg av maskineri, kjøling (air con, og ventilasjon), rørlegging, og elektrisk, for å nevne noen. Og som er styrt av Maskin Sjefen (Chief Engineer). Så har vi Dekk Departementet som jeg tilhørte, som inkluderte tømrere og teppeleggere, hospitalet med leger og sykepleiere, security (vakter), Navigatører (som meg selv), osv. Som igjen er styrt av Staff Captain (Vise Kapteinen), som er stedfortrederen til Kapteinen hvis noe skulle skje med ham.

 
Staff Captain og Chief Engineer (begge norske). Klikk for større bilde.

Absolutt alle hoved og under-departementene skulle ha reservedeler, forbruksmateriell, mat og drikke, bunkers, osv. For eksempel mitt departement fikk ombord karter, penner, viskelær, passere, ekstra tepper, mer maling, nye fortøynings trosser, nye redningsvester for å erstatte gamle, ting til hospitalet, osv, osv. Listen er flere meter lang faktisk. Så det ble en dag der mange av oss drev å bar på ting og tang. Samtidig kom det masser av service folk ombord, for å drive med rutine vedlikehold på utstyr i alle departementene, eller reparasjoner av utstyr som hadde gått i stykker. Skips agenter, og forskjellige styresmakter som Tollere, passkontroll, havnemyndigheter, lokale helsevesenet kommer ombord, for å sjekke skipets sertifikater med tanke all mulig type operasjon.​


Kapteinen sjekker kartene foran kartbordet, før avgang.

Dette anløpet er en av de virkelige stressende anløpene som en kan tenke seg, siden skipet akkurat har reposisjonert seg, og gjør seg klar til en sesong i et nytt området. Normalt sett var arbeidstiden for alt av Offiserer og de fleste mannskapene rundt 18 timer denne dagen. Ikke rart vi mislikte slike anløp. Men det var litt utenom det vanlige da.​


Et lite tverrsnitt av de forskjellige mannskaps stillingene i departementet.
 

Neste del: Thailand, Vietnam, Hong Kong.

 

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

Er folk her så jævla busy med seg selv at de ikke kan svare???


Ta deg tid til å besvare andre.
 

Har bare drevet med Blogging et par måneder her på denne serveren, og har allerede oppdaget noe interessant. Det er forbausende mange av Bloggerne her som faktisk er ganske så egoistiske og navlebeskuende. De stort sett skriver om sitt relativt kjedelige liv, som en ny genser de har kjøpt, eller at de bytter bleier på ungen, som de håper de vil tjene penger på. Greit nok, ikke noe i vegen med det egentlig. De om det, da vi alle har noen ganger kjedelige greier vi vil dele. Spesielt når vi ikke har det helt toppers, må vi dele.

 


Det er jævla synd på meg.
 

Men et annet fenomen jeg også har oppdaget, er litt mindre hyggelig. Det er den generelle latskapen her, når det gjelder å besvare folk sine hyggelige kommentarer. Virkelig, er folk så jævla busy med sitt liv og Bloggingen sin at de ikke en gang har ork til å sende en liten linje tilbake? Jeg forstår jo at når noen slenger drit som kommentarer på ens Blogg, er det bare å ignorere. Men når man gir et hyggelig komplement til noe eller noen, så forventer man faktisk at det blir besvart. Men neida, det er forsvinnende få som gidder. Det gjelder bare en selv liksom.


Selvmedlidenhet, den norske folkesykdommen.
 

Det er ganske tydelig etter bare noen måneder her på denne "site'en" at vanlig høflighet er ikke noe man skal forvente her. Dette er synd. Men som allerede nevnt, de om det. Gjør et forsøk da vel. Kom igjen, vær litt hyggelig med folk og fe'. Og ta deg tid til å besvare de som i vertfall er hyggelig mot Deg.

KAPTEIN SKUTELØS

#arroganse #uhøflighet #besvarelse

Jeg er virkelig heldig.


Mat fra absolutt øverste hylle.
 

Jeg er en meget heldig person.

Jeg har arbeidet på luksus cruise skip i over 20 år. Dette er skip som normalt sett har veldig mange mannskaper med tanke på antall passasjerer. En såkalt pax/crew rate. Passasjerene, eller gjestene som de ofte er omtalt som, betaler utrolig mye for å få den ekstremt luksuriøse behandlingen de får ombord, i form av service og bevertning. Det er stort sett et internasjonalt mannskap på slike skip, og vi representerer rundt 35-40 nasjonaliteter noen ganger. Vi blir tatt godt vare på av rederiet i form av innkvartering, gratis arbeidstøy (uniformer), og mat & drikke som blir servert til frokost lunch og middag med mange forskjellige retter å velge mellom. Og ikke glemme kaffe pauser klokken 10 og 15 der det blir servert kaker og greier til kaffen. Joda, bra greier, ingen tvil om det.


Noe å tygge på hele tiden.
 

En spesiell opplevelse som virkelig fikk øynene mine opp når det gjaldt hvor bra jeg egentlig hadde det her i livet, skjedde for rundt 20 år siden da vi hadde gjort et stopp i Djibouti for a bunkre opp alle tankene før vi la i vei ut i det Indiske hav. Som alltid så produserer et cruise skip masse søppel. Det være seg matavfall, vanlig søppel (papir, plast, osv), ødelagte gjenstander, gjenstander som ikke trengs lengre(utdaterte møbler, tepper og ting), med mere. Så en stor container blir som regel bestilt og plasser på kaien, nær en av lukene i skips siden. Og dumpingen blir begynt, av mannskapene.


Djibouti, et lite fattig land i Afrika.
 

Det neste som skjedde er noe jeg aldri vil glemme, for vi klarte aldri å fylle den store containeren. Ikke for at den var for stor, men på grunn av de lokale folkene. Det var som om julaften hadde plutselig kommet for dem. Det så ut som en maurtue rundt og oppi containeren, der de begynte å dra ting ut av containeren og utover kaien for sortering. Stort sett alt som var i containeren ble plukket opp og brakt hjem av de lokale. Alt av ting og tang som vi ikke hadde bruk for, og som vi dumpet, hadde fremdeles en stor verdi for dem. Det var et syn som brenner seg inn på netthinnen for evig tid. Alle disse tingene som vi hadde dumpet, bare forduftet.

 
Dette skjer fremdeles, den dag i dag. Uakseptabelt.

Jeg husker så tydelig at flere av mannskapene, inkludert meg selv hadde klaget på maten i mannskaps messen tidligere i uken, om at vi ville ha standarden opp på et høyere og akseptabelt nivå. Som vi var vant til hjemmefra. Skammelig. Jeg følte denne forferdelige skammen over at jeg i det hele tatt kunne klage på noe, når jeg nå på første rad kunne observere hvordan andre mennesker har det. Alt vi tar for gitt, uten å tenke over at vi egentlig er prisgitt og velsignet. Og at vi skulle være takknemlige for at vi kommer fra steder der disse tingene som vi akkurat hadde observert, ikke er en del av det daglige livet våres.

 


Fy faen, jeg har det bra.

 

Jeg er virkelig velsignet.

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Fattigdom #reise #cruise #djibouti

 

JOBBE PÅ CRUISE...Reisen gikk syd-østover langs Afrika kysten.


Mye strender når en jobber på cruise.
 

Del 5: Reisen går syd-østover.

I forrige del snakket jeg om at vi hadde forlatt Middelhavet, etter en såkalt "turnaround" (skifte av passasjerer) i Alexandria, Egypt. For så seile i konvoi gjennom Suez kanalen, som var meget interessant i begynnelsen, men etterhvert kjedelig. Ut i Rødehavet og til Safaga (også Egypt), og deretter til Djibouti, som var en sjokkartet opplevelse (egen blogg). Så satte vi nesen, eller rettere sagt baugen mot Gulf of Aden, som et par år senere skule bli meget beryktet på grunn av all piratvirksomheten der. Eller som jeg kaller det....væpnede ranere og kaprere. Pirater er et alt for romantisk uttrykk i disse dager med alle Disney filmene. Tusenvis av sjøfolk har bare de siste årene opplevd å sitte som gisler pga dette svineriet.  Så ut i Arabian sea, og sydover i det Indiske havet. Forbi kysten av Somalia, og til Mombasa i Kenya for en ny «turnaround», eller Embarkation day som det også blir kalt.


Djibouti til Kenya
 

Etter Mombasa var det til Zanzibar som er en delvis selvstyrt øy som tilhører Tanzania. En plass med en helt utrolig spennende historie med handel og vandel, samt den forferdelige slavehandelen som en gang holdt på i dette området. Jeg følte meg virkelig langt hjemmefra når jeg gikk i land her for å ta et par timer som turist. Spessielt siden alle glodde på denne fyren med melkehvit hud. Da vi forlot Zanzibar, seilte vi sydover til Madagaskar, en diger øy som ligger syd øst for Tanzania og utenfor Moçambique, på østkysten av Afrika. Et sted hvor jeg opplevde ekstrem høy luftfuktighet for første gang. Noe som vi vet er utrolig ubehagelig da en svetter hele tiden.


Meg i brannmanns utstyr. Man har mange forskjellige (ansvarsområder) jobber på et cruise skip.
 

Så ble det litt dager i sjøen og til plasser som Seychellene og videre til Maldivene, som er øygrupper midt i det Indiske hav, og meget eksklusive reisemål med utrolig mange øyer med strender så langt øye rekker. Og der lå vi i 2 dager (på hvert sted), så vi kunne gå ut på kvelden etter vi var ferdige med vaktene våres.


Mot Sri Lanka
 

Og så var det avgårde til Colombo på Sri Lanka. Noe som også sitter godt i minnet, på godt og vondt. Vi lå «over night» her også, så vi kunne igjen ha oss en tur på byen og leke litt turister noen timer, og kjøpe litt suvenirer som vi kunne bringe hjem. Samt postkortene vi sendte hjem. De var jo viktige. Om morgenen var det avgårde mot Malaysia og havnen Pinang (Penang), og da fikk vi nyhetene om at en enorm bilbombe (militante Tamiler) hadde eksplodert rett ved siden av hvor vi hadde hatt lunch inne i Colombo by. Velkommen til den store farlige verden.


Vakt på gangvegen Filippinsk kollega.
 

Også endte vi opp i Singapore, for min første av mange anløp.

 

Neste del: Sør-Øst Asia

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

JOBBEN MIN PÅ CRUISE....Så gikk turen fra Alexandria og gjennom Suez kanalen.


Kaffi om morgenen i en norsk fjord.
 

Del 4: Den nye jobben min.

I de forrige delene snakket jeg om hvordan det gikk til at jeg havnet i et cruise rederi, og hvordan det var å mønstre på for første gangen. Som beskrevet, de første dagene og ukene var ganske utrolig da alt var nytt og spennende på en måte, med masser av steder i Middelhavet jeg aldri hadde vert til. Og det var som forventet utrolig mye å sette seg inn i. For ikke å glemme alle de nye kollegaene mine jeg hadde fått.


Slapper av med en sig på akterdekk.

Etter at vi hadde fått ombord nye passasjerer i Alexandria, Egypt, så hadde vi som alle cruise skip en passasjer drill, eller livbåt øvelse. Denne øvelsen er for alle de nye passasjerene og de blir vist hvor livbåtene er, og de stiller opp i grupper med liv vestene sine på. Så blir de forklart alt om sikkerhet. Mer eller mindre det samme som man har på et fly før take off.

 

Ung Offiser på fortøyningsdekket. Ingen hjelm den gangen.


Ung Offiser på fortøyningsdekket. Flotte hvite uniformssko på fortøyningsdekket.

Så var det avgang, med Offiserer og mannskaper (fra dekk departementet) på fortøyningsdekkene forut og akterut for å kaste loss. Og deretter var det å legge seg til rette med skipet (posisjonere) å vente på Losene som skulle være ombord for Suez kanal transitten vi skulle foreta for å komme oss til Det Indiske havet, uten å seile rundt hele Afrika istedenfor.

 


Konvoi med skip gjennom kanalen.


Ørken så langt en kan se noen steder, med gammelt krigsmatriell her og der.
 

Så var det ut i Rødehavet, med Safaga som siste stopp i Egypt. En havn som er perfekt som utgangspunkt for turene til alle Pyramidene. Deretter avgårde mot Djbouti i Øst / Nord-Øst Afrika for et «bunkers stopp». Som egentlig er et stopp i en havn som ikke alltid er så populært blant turister, men som må legges inn så en kan toppe opp bunkerstankene før lengre sjøreiser startes (ut i det Indiske hav). Denne havnen ble min første virkelige aha-opplevelse angående hvor bra vi har det og hvordan livet til mennesker i andre land er, da fattigdommen i Djibouti er rett og slett helt ubeskrivelig. Noe som jeg allerede har skrevet om, men vil blogge senere. Etter Djibouti var det ut i det Indiske havet, der ville vi anløpe eksotiske steder som Maldivene, Seychellene, Tanzania, Kenya, Madagaskar, India, Sri Lanka, før vi ankom Sør Øst Asia.

Neste Del: Del 5, Mitt første møte med Sør Øst Asia.

     
Filippinske kollegaer. Alltid et smil på  lur. (KLIKK PÅ BILDE FOR STØRRE).


Ut på tur, aldri sur.
 

Neste Del: På veg syd-østover.​

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

 

 

Å JOBBE PÅ CRUISE......da den spennende reisen startet.


Fersk 2. Styrmann på Cruise. Gjett hvor bildet er tatt?

Del 3: Den lange og spennende reisen begynner.

Jeg ble mottatt av den 2. Styrmannen på skipet som jeg skulle avløse. Å avløse betyr at man er enten en stedfortreder når den du avløser drar på ferie, eller at personen har fått en annen jobb (i samme rederiet eller slutter), og du tar over denne personen sin jobb. Men først har man en overlapp, som det heter, som varer et par uker så man kan bli kjent med sin nye arbeidsplass, kollegaer og ansvarsområde. Han jeg avløste og overlappet med var en meget trivelig kar i fra Stavanger området. Takker for glitrende overlapp Arild (hvis du leser dette).

Ja så var det avgårde fra Pireus da, på min første tur som Styrmann på et cruise ship. Jeg følte virkelig at dette kom til å bli et eventyr for meg. Og jammen hadde jeg rett. Denne jobben skulle de neste 20 årene bringe meg til over 100 forskjellige land. Med et utall av havner og byer som er umulig å huske, da det er alt for mange. Men først en rundreise i den østre delen av Middelhavet. Og de første havnene etter jeg mønstret på var Mykonos og Santorini


Santorini, eller Thira som det egentlig heter på gresk. Jeg tok bildet tatt fra skipet.



 
Santorini. Solnedgang. Jeg tok bildet tatt fra skipet.


 Santorini etter solnedgang. Jeg tok bildet tatt fra skipet.

Så var det videre til andre havner i den østre delen av Middelhavet. Flere greske steder som Kreta, Rhodos ble besøkt. Tyrkiske steder som Antalya og Analya ble besøkt. Og deretter ble det videre til Kypros.​ Så var det videre til andre havner i den østre delen av Middelhavet. Flere greske steder som Kreta, Rhodos ble besøkt.  Og deretter ble det videre til Kypros, og til Haifa i Israel. Og til slutt en dag i Port Said, Egypt, før vi endte opp i Alexandria i Egypt, hvor cruiset liksom var over og vi byttet passasjerer.​ En slik havn på slutten kalles gjerne en Turnaround port, eller vi har en Embarkation day (nye passasjerer).

 


Fersk 2. Styrmann på gangvegen.

Neste cruise ville gå fra Alexandria, Egypt, og videre gjennom Suez kanalen, og til flere destinasjoner i Det Indiske havet.

 

Neste Del: Suez kanalen og til Afrika og videre.

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere



 

 

 

 

 

 

Å JOBBE PÅ CRUISE.......Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.


M/V Seabourn Pride med søsteren Seabourn Legend
 

Del 2: Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.

 Ja da hadde jeg altså fått et svar fra et av de mange rederiene som jeg hadde sent inn en søknad til. Og det rederiet var et cruise rederi, som var norskeid, og hadde et kontor i Oslo. Noe som gjorde det veldig lett med tanke på reise til intervju og greier. Avgårde med meg til intervjuet, til et rederi som hadde skip jeg aldri engang hadde satt mine bein på.

Som man allerede har gjettet, så gikk dette intervjuet meget bra. Det varte i mer enn 3 timer, og inkluderte en lunsj sammen med de to som var der for intervjuet av meg. Merkelige greier tenkte jeg, men i ettertid tror jeg det var for å se om jeg hadde bord mane'rer, da en fremtidig cruise offiser skal være vertskap for passasjerene når det er høytidelige middags selskaper (Formal Dinners). Dette var en fredag, og allerede på mandag ringte de meg og fortalte at jobben var min, og de ville sende meg en liste over hva jeg måtte gjøre før jeg kunne mønstre på skipet.


M/V Seabourn Pride i Rio De Janeiro
 

Etter at jeg hadde vert på mønstrings kontoret, som det het den gangen, og ordnet sjømanns-bok, og kjøpt endel personlige effekter jeg trengte, var det bare å vente på billetter og reiseinstrukser (hvem møter meg hvor, osv). Noe som kom etter noen ukers venting. Jeg fikk instruksene mine og ble fortalt at jeg skulle fly til Athen, Hellas, hvor jeg ville bli plukket opp av en «ships agent» som ville bringe meg til Pireus (havnebyen til Athen), der skipet lå fortøyd.

Selv om jeg allerede var i godt voksen alder, var det ikke noe å legge skjul på at jeg var ganske så spent på hva som ventet meg. Og den overraskelsen som ventet meg hadde jeg aldri i mitt liv forventet. For det skipet som lå og ventet på meg i Pireus, var ingen ringere enn det samme nydelige cruise skipet som jeg hadde beundret et par år tidlige oppe i Tromsø. Helt ubegripelig lykke følelse som strømmet gjennom hodet mitt.

Endelig, var jeg her, på dette vakre skipet som jeg hadde hatt i hodet i flere år, men ikke tenkt at jeg skulle ende opp her. Jeg følte meg som om jeg var plutselig så mange år yngre siden dette var en helt ny opplevelse jeg hadde, og ikke minst et helt nytt yrke som jeg hadde valgt. Klart, jeg var jo vant til båter og greier, og visste jo at jeg skulle bli en av Navigatørene ombord. Men det var faktisk alt jeg visste om denne nye og spennende jobben jeg hadde fått meg.


Jeg som 2. Styrmann
 

Jeg følte meg heldig..............................

 

 

Neste Del: Den lange og spennende reisen begynner.​

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

 

 

 

 

JEG HAR OVERDREVET!!!


Strever på sykkelen.
 

Del VI: Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Jeg har tidligere snakket om at jeg ble overvektig, erkjennelsen, planen om å miste vekt, samt hva jeg bestemte meg for å gjøre. Så ved hjelp av alle de gode råd og oppmuntringer jeg har fått av familie og venner, samt andre Bloggere her, har jeg begynt å miste vekt. Litt etter litt. Ikke fort, men de skjer sakte men sikkert.

Men nå har jeg møtt et nytt problem. Et alvorlig problem. Et problem som er i ferd med å slukke motivasjonen min. Nemlig tretthet og lett smerte beina mine, og i spesielt knærne mine. Jeg har overdrevet . Jeg begynte å kjenne litt smerte i knærne mine for et par uker siden når jeg trøkket skikkelig til på ergometersykkelen. Regnet med at dette var litt tretthet som ville forsvinne etterhvert som jeg ble sterkere i beina, og kondisen forbedret seg.


Det gjør vondt.
 

Men det har ikke forsvunnet i det hele tatt. Jeg føler voldsom smerte i knærne når jeg har høy belastning på ergometersykkelen,og hvis jeg går hurtig turer i bratte oppoverbakker. Noe som får meg til å roe ned, og nesten miste lysten til å fortsette.

Hva skal man egentlig gjøre her? Legge inn hviledager i mellom øktene, eller ha mindre belastning når man sykler eller går på tur? Uansett føler jeg det som om jeg har kommet til et skikkelig hinder, mentalt. Det er veldig lett å komme på unnskyldninger nå om hvorfor jeg skal skippe aktivitet en dag eller to.


Jeg er litt bekymret.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvektig #diett #trening

INGEN FLERE SIGARETTER!


Alltid en røyk i neven.
 

I del 3 skrev jeg om hvordan den første uken var da jeg endelig, etter 33 år med røyking, bestemte meg for å slutte med det. Jeg sluttet med å fortelle om at kollegaene mine hadde en stor rolle i at jeg faktisk klarte å slutte å røyke.

Del 4: 

Som sagt, mange av kollegaene min ville hjelpe til med å la vær å røyke mens jeg var til stede. Dette sa jeg at de ikke skule gjøre, siden jeg måtte bli vandt til at det ble røkt foran meg. Etter at jeg hadde avslørt at jeg skulle prøve å slutte fikk jeg en enorm støtte av kollegaene min. De alle ville hjelpe til. Helt utrolig å oppleve en slik solidaritet fra de jeg jobbet med. Det være seg røkerne som ikke røkerne. Alle var en motivasjonskilde.

Hver eneste dag som gikk fikk jeg spørsmålet "har du røykt i dag"? Og spesielt fikk jeg spørsmålet om morgenen da jeg kom inn på broa, på skipet. Det var begynt å bli en standard rutine hver dag, med spørsmålet om morgenen og utover dagen av andre kollegaer. Så en følte seg nesten overvåket på en måte. Men denne lille overvåkningen av meg, så fikk det meg til å tenke på at dette kan jeg faktisk klare siden alle er med på det. Samtidig følte jeg at det nesten ble en liten plikt at jeg faktisk gjennomførte dette. Både til meg selv og til alle de som var med på å motivere meg.

Utrolig nok så begynte ukene å passere, med ingen sprekk enda. Suget var jo enormt, men det hjalp faktisk å prate om det hver gang jeg fikk lyst på en sigarett. Og spesielt pratet jeg ofte med de som hadde selv sluttet å røyke for lenge siden. Så før jeg nesten viste ordet om det, så hadde flere uker og nesten en hel måned passert, uten at jeg hadde røkt en eneste sigarett.


Røyk røyk og røyk.
 

Dette var det som jeg hadde ventet på, for nå viste jeg at dette kunne jeg klare. For det ville vert et ufattelig stort personlig nederlag hvis jeg skulle nå begynne å røyke igjen etter nesten en måned med sug og lidelse. Det ville vert som om jeg sviktet meg selv, og alle kollegaene mine som hadde oppmuntret meg de første dagene og ukene.

Etter noen flere uker, kunne jeg konstatere at jeg nå var røykefri, og ville få sterkere selvdisiplin som ville overvinne røykesuget etter som tiden gikk. Jeg følte at jeg var omtrent i mål. En gigantisk personlig seier som jeg for alltid vil være ufattelig stolt over. Tror jeg gir meg selv et klapp på min egen skulder.

Men uten tvil, 2 tomler opp for Dere som hjalp meg.



 

KAPTEIN SKUTELØS

Ikke-røker

#røyking  #helse  #røykeslutt  #røykestopp 

MIN CRUISE SKIP JOBB..............valget av nytt yrke.


M/V Seabourn Pride 1995

Del 1. Valget av nytt yrke.

Etter 20 år med jobbing på cruise skip, har flere av mine venner, og ikke minst noen i familien og slekt spurt meg om jeg kunne prate litt om hvordan det egentlig er å ha en slik jobb. Jeg har aldri pratet mye om jobben min til noen faktisk, da jeg ikke har sett på det som noe spesielt interessant å prate jobb når jeg har fri.

Når jeg tenker tilbake på da jeg begynte på cruise, så var det faktisk bare en ren tilfeldighet at jeg endte opp i den type arbeid. Hadde aldri ofret en eneste tanke på den type arbeid, selv om jeg allerede hadde jobbet på skip (Sjøforsvaret) i 10-11 år. Og likevel endte jeg opp med å jobbe på forskjellige cruise skip i 20 år. Noe som jeg aldri har angret på i ettertid. 

Første gangen jeg så et cruise skip helt nært, var i Tromsø når jeg var i Marinen. Det var et cruise skip av den mindre typen, ikke en av de enorme som vi ser i disse dager. Denne typen var på størrelse med et hurtigrute skip. En størrelse som fikk meg til å lure på om det var et cruise skip eller bare en hvilken som helst passasjer båt. Men for en båt det var folkens! Det var uten tvi det vakreste skipet jeg noen gang hadde sett. Jeg glemmer aldri den ettermiddagen jeg stod å så på dette skipet som lå fortøyd ved Dampskipskaia i Tromsø.


M/V Seabourn Pride 1996

Da jeg dimmet fra Sjøforsvaret, etter å ha tilbrakt rundt 11 år der, fikk jeg det som den gangen (samme nå?) het en skolekontrakt. Det betydde at jeg hadde signert noen år tidligere en kontrakt som sa at jeg ville få en slags grunnlønn hvis jeg satte meg på skolebenken igjen etter forsvaret. Og det ble Bergen Maritime, og styrmanns skole, og skipper skole, som det het den gangen. Jeg hadde blitt en skoleelev igjen, i en relativt høy alder. Men var motivert som aldri før.

Etter siste eksamen fra Bergen Maritime, gjorde jeg som alle andre. Jeg sendte ut haugevis av jobbsøknader til alt av rederier jeg kunne finne navn og adresse på. Det ble sendt søknader til forskjellige fergeselskaper, lastebåtselskaper, tankrederier, Forskningsskip rederier, stand by båter (off shore), og sist men ikke minst til de som jeg nettopp hadde fått øynene opp for, nemlig forskjellige cruise rederier.

Ja da var masser av søknader sent inn, og det bare å vente. Men det tok faktisk ikke lang tid før jeg fikk et svar. Og, utrolig nok, det var et cruise ship rederi som var det første som sendte meg et svar. Og disse utrolig tilfeldigheten sørget for at det ble slik at dette var også det rederiet jeg begynte å jobbe for. Ikke verst hva?


M/V Seabourn Pride in Fiji 1996
 

Neste Del: Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.

 

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

GJELDS SLAVE ELLER RETT OG SLETT UANSVARLIG?




De siste årene har ordet Gjelds slave, og ikke minst Luksusfellen, blitt ord og uttrykk som nå har blitt en del av alles vokabular. Vi alle er mer eller mindre klar over hva disse uttrykkene innebærer. Igjen og igjen er vi underholdt på forskjellige tv kanaler om hvordan folk og fe har faktisk.............riktig........ gått økonomisk fe. Ikke nok med at vi ser det på tv kanaler. Noe som er både underholdene som informative, og advarende. Men vi alle kjenner vel til noen som, om ikke har vert i helt samme situasjon, er ikke langt borte fra den. Det være seg kredittkort bruk, vannvittig overforbruk, misligholdte lån, eller det som jeg alltid har sagt ......å leve seg i hæl.

Ingen tvil, for noen er det intet annet enn et enormt problem som faktisk må kureres som en sykdom. Samme som når en er enten spillegal, kjøpe-gal, eller er rett og slett for dum til å forstå hvordan elementære dagligdagse økonomiske prinsipper fungerer.


Men for andre, og som er det store flertallet, er det rett og slett uansvarlighet, som ikke en gang blir straffet. Mener jeg. Kan bli så utrolig forbannet av å observere alle disse uansvarlige menneskene som det blir sydd puter under armene på, fordi det jo tross alt synd på dem. Samtidig som andre som sliter pga av kutt i arbeidet nesten ender på gaten. Jeg kan bli så forbannet når jeg ser programmer om hvordan vanlig uansvarlighet blir belønnet med gratis hjelp av staten. Spesielt Luksusfellen er et helt grotesk eksempel på hvor en ser personer igjen og igjen, som har vist intet annet enn en total uansvarlighet og total ignorant for det som vi alle har fått utlevert. Nemlig sunt folkevett, uegosime, og ansvarfølelse.


Litt for mange skylder på dette.
 

Jeg kjenner folk personlig som har havnet i en meget stram økonomisk situasjon, men likevel klarer å få hjulene til å gå rundt, med samvittighet og ansvarfølelse. Disse menneskene er stort sett IKKE sett på som noen som trenger hjelp av systemet, for de driter jo ikke i at andre til slutt skal ta regningen Deres. Noen av de har faktisk langt større inntekt enn folk flest!

Niks, dette er ingen felle, men rett og slett «vi driter i det» mentalitet.

Jeg kan bli så forbannet! La dem flytte inn hos barna sine, og sove på luftmadrasser på stuegulvet!

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#økonomi #luksusfellen #gjeldsslave #uansvarlighet #egoisme #gjeld #kredittkort #kreditt

Utrent mann på fjellet.


Stolt fet mann til fjells.

Ble oppringt av min kjære niese i dag og spurt om jeg ville være med på en liten tur på fjellet. Ingen nei i munn da jeg trenger treningen, samt at det er flott vær ute. Fin dag for en tur, og ikke minst litt bruk av forskjellige muskelgrupper.

Ingen hemmelighet at jeg ble helt utslitt etterhvert. Hadde ikke pust eller krefter igjen i beina når vi nådde toppen.

Her er noen bilder.


Sporty niese.
 

 
Bra kupert terreng for gamle bein.


Sporty niese.

 
Bra utsikt må en si.


Stolt gamling på fjellet.


Utslitt når vi kom ned igjen. men det var en fantastisk liten dagstur på noen timer.

Skal bli støl etterhvert tenker jeg, som ikke akkurat er i noe god form.

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#tur #trening #fjellvandring #fjellet #trening









 

JEG STUMPET RØYKEN.


 

Del 2 endte med at jeg hadde gått en dag og kveld uten røyk.

Del 3: 

Den første dagen og påfølgende kvelden gikk faktisk ganske greit. Overraskende greit, til tross for at røyking og sigaretter var i hodet mitt ganske så ofte. Tror nok det var på grunn av at jeg innerst inne viste at det ville vert ufattelig svakt å sprekke etter bare en dag. Det ville vert nummer en Loser det!

Neste dagen var faktisk helt den samme. Tenkte på røyk hele tiden, og spesielt om kvelden da jeg satt alene på lugaren min. Tenkte på at jeg allerede hadde gjort unna dag nummer 2. Men jeg viste jo innerst inne at det er tross alt BARE dag nummer 2, ikke år nummer 2. Og det jo ikke akkurat narkotika vi snakker om her heller. Det er jo tross alt bare tobakk.

Dag nummer 3 var igjen samme. Morgenen og dagen gikk i mer eller mindre samme spor. Bortsett fra en ting. Den dagen bestemte jeg meg for å satse fullt ut på å prøve med full røykestopp. Så på ettermiddagen fortalte jeg kollegaene mine at jeg faktisk ikke hadde hatt en sigarett på tre dager. Reaksjonen var som forventet, med masser av spørsmål om at jeg skulle slutte å røyke, og om jeg allerede følte suget.


Alltid en røyk i kjeften.


Dag nummer 4 ble spesiell. Meget spesiell. Grunnen var at masser av kollegaer hadde allerede plukket opp at jeg nå skulle prøve å slutte å røyke. Samtlige, inkludert røykerne som ikke røykerne fortalte meg at de støttet meg fullt ut og at de skulle gjøre de de kunne for å hjelpe meg. Inkludert unngå røyking når jeg var til stede. Noe som jeg sa de ikke skulle gjøre, siden røyk var noe som jeg ikke kunne bare unngå, siden mange av venner og familie er røkere. Bedre at jeg blir vant til å være rundt det, selv om jeg ikke røker lengre.

De neste dagene gikk relativt lett egentlig, med mye røykesug selvfølgelig. Jeg brukte endel tid på internett når jeg hadde pauser, og om kvelden, for å lese mest mulig om hvordan det var å slutte å røyke, og hva slags abstinenser man kunne få, hvordan en ville føle suget etter at tiden gikk, og selvfølgelig hvilke helsefordeler man ville få etterhvert. Det alene var faktisk motiverende nå da jeg faktisk hadde tatt skrittet.

I neste del skal jeg prate om hvordan kollegaene mine spilte en stor del i at jeg klarte det.

 

KAPTEIN SKUTELØS

#røyking #helse #røykestopp #røykeslutt 

 

DEL 2: JEG STOPPET Å RØYKE!


Da det var kult å røke.

Forrige Del avsluttet jeg med: Askebegeret ble fullt uansett virket det som. Og dagen etter kunne jeg konstatere at jeg igjen hadde røykt en pakke med sigaretter per dag...................................

Så der satt jeg altså, en morgen, på lugaren min og konstaterte at jeg ikke var i stand til å en gang reduserer røykingen når jeg var ombord på skipet. Noe som var helt utrolig siden jeg røykte minimalt i arbeidstiden, så en ville tro at jeg kunne i det minste klare det. Noe måtte gjøres her for å i vertfall prøve å redusere all røykingen, siden jeg var bekymret om at det bare ville øke når jeg hadde lengre ferier. For jeg kjenner jo mange som røyker mye mer enn jeg gjorde. Så jeg bestemte meg der og da for å gjøre et forsøk.

Det første man trenger, etter at man har fått litt motivasjon, er en plan. En plan for å bestemme seg hvordan en skal gjøre dette, og hvordan en skal holde motivasjonen oppe. Dette er jo det aller vanskeligste når en skal prøve å redusere eller slutte med røyking. Jeg så på kartongen som lå i hyllen, og telte 3 pakker med sigaretter igjen. Hvilket betydde at en ny kartong måtte kjøpes innen 3 dager, hvis jeg skulle fortsette å røyke, men også redusere antall sigaretter per dag. Eventuelt jeg skulle prøve på å se hvor lenge jeg kunne gå uten å kjøpe meg en ny kartong.


Røyking på jobben.

Jeg gikk for det siste alternativet, som var å prøve å gå så lenge som mulig uten å kjøpe en ny kartong. Noe som utvilsomt var det vanskeligste alternativet, og som høyst sannsynlig også var det som ville ryke først. Men en må jo prøve, ikke sant? Som sagt, så gjort.

Ja så var 3 dager unnagjort, og jeg gikk å la meg vel viten om at den første deilige sigaretten med kaffe om morgenen ikke skulle bli. Blandede følelser av litt spenning, anger, mot, motivasjon, og nysgjerrighet over hvordan dette ville gå. For de som aldri har røket eller røkere som aldri har prøvd å slutte, dette er naturlige tanker. 

Den neste morgenen da jeg stod opp, tenkte jeg automatisk på det samme som jeg hadde tenk over da jeg la meg kvelden før. Men jeg hadde ikke noe spesielt sug ennå. Det kommer vel i løpet av dagen tenkte jeg, når kroppen begynner å savne den regulære nikotintilførselen. Men det skjedde ikke, før sent på dagen, og da var dagen nesten omme. Jeg hadde klart meg en hel dag uten en sig. Merkelige greier tenkte jeg, siden jeg hadde forventet et svare strev allerede.

Den første kvelden ble den første store prøvelsen, siden jeg hadde en lugar alene, og pleide å se på filmer eller serier for å slappe av etter en lang dag, der jeg normalt sett økte røykefrekvensen min. Jeg satt som vanlig å så på tv da det slo meg at jeg trengte noe annet i kjeften, ellers så sprekker jeg fort. Jeg hadde en skål med frukt på lugaren, som ble redningen. Dette skulle vise seg å bli det som kalles et tve-egget sverd, da vektøkningen ville starte pga annen mat jeg stappet i munnen. Men dette er om hvordan jeg faktisk klarte å stoppe med røkingen, etter 33 år.

Mer i nest del.


På tide å spytte den ut.
 

KAPTEIN SKUTELØS.

#røyking #helse #røykeslutt #røykestopp 

FORSØPLER DU?


(Bildet er for illustrasjon, men er i Norge)
I løpet av et langt arbeidsliv har jeg i forbindelse med jobben besøkt et sted mellom 120 og 125 forskjellige land. Av alle disse kan jeg trygt si at halvparten ligger ufattelig langt bak Norge i sin utvikling. Noe som en ser på generell levestandard, infrastruktur, korrupsjon, osv. Men det er en ting som går igjen i alle de fattige, eller nesten fattige landene jeg har besøkt. Det er forsøplingen de har. Det er stort sett søppel overalt, bortsett fra noen få rikere områder, turistområder, og indre del av et finansdistrikt i en eller annen storby.

Da jeg har oppholdt meg store deler av de siste 20 årene i utlandet pga jobb, eller ferieturer, så har man liksom blitt vandt til at det er så ufattelig med mer forsøpling i land med dårligere økonomi enn Norge. En begynner å forestille seg at det omtrent ikke forekommer en sigarettstump en gang på gatene i kongeriket Norge.


(Bildet er for illustrasjon, men er i Norge)
Helt til man kommer hjem for å tilbringe en lengre periode i landet sitt. Da får man virkelig øynene opp, og ser at det man trodde var rett og slett bare en arrogant vrangforestilling. Etter at man har fått øynene opp blir man jo mer og mer oppmerksom på hva som ligger langs veiene, i grøftene, og til og med ute i naturen. Nemlig søppel, søppel, og mer søppel. Det ligger der rett foran øynene på en.


(Bildet er for illustrasjon, men er i Norge)

Så spørsmålet en bør spørre seg selv er jo.......er jeg også et miljøsvin?  En del av oss er i vertfall det. Det noe som er klart som dagen, da vi ser det hele tiden. Det droppes søppel hele tiden av nordmenn..............overalt.

Så hvem av oss er det som egentlig gjør dette da?

 

KAPTEIN SKUTELØS

#søppel #miljø #environment #forsøpling 

PRØVE Å MISTE VEKT MENS ANDRE SPISER SNOP FORAN DEG.

Etter endel innlegg om hvordan det var å legge på seg, og deretter medgi at en virkelig var iferd med å bli kraftig overvektig. Klarte jeg, som jeg skrev om, å så smått begynne å legge om livsstilen min ved å spise mindre junk food og bevege meg litt mer.



I begynnelsen er dette ganske lett, da en er supermotivert, og faktisk ser at vektøkningen stopper opp, og en starter sakte sakte med å miste litt vekt. Superduper motivert er hva jeg er. Men så begynner det som vi alle var fortalt, at det går ikke like lett hele tiden, og motivasjonene får noen ganger en trøkk her og der, og en føler motbør fra alle kanter. Dette var jo vi klar over.

En ting man ikke har kalkulert med, er jo at venner og familie ikke er med på dette. Joda, de støtter om oppmuntrer det de kan, mens de gomler i seg sjokolade, potetgull, og masse annet snacks, rett foran oss.



Nå er jo ikke vektreduksjons prosjektet noen andre sitt, enn mitt eget. Men det er jo nesten tortur å observere folket rundt seg spise snop hver dag, som om de nesten gjorde det med vilje. Noe de selvfølgelig ikke gjør, da det stort sett er uvitende om den indre maktkampen som foregår.

Snakket med et annet yngre familiemedlem, som har selv nettopp hadde "trent seg ned". Hun fortalte meg at dette er noe som jeg rett noe som jeg bare må godta, siden dette vil aldri stoppe. Istedenfor skulle jeg se på det som trening av viljestyrken min. Det var lurt sagt det.



Så da blir det vel nok endel "selvpining" i tiden som kommer. Vi får håpe at jeg ikke sprekker.

 

Kommentarer er som alltid meget velkommen.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvekt #diett #helse

MIN MOR, ER ET SKIKKELIG KVINNFOLK.


Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min kjære mor. Så lenge som jeg kan huske, har hun alltid vert en kvinne som bekymrer seg over barna sine. Ikke nevrotisk bekymring, men den gode moderlige bekymringen. Bekymringen om at barna har det bra og at intet vondt skjer med de. For......... Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min mor har hatt sine problemer, som mange andre. Min mor har hatt sine mørke dager, men har kommet seg igjen. Min mor har alltid kommet opp fra de dype bølgedalene hun måtte befinne seg i, for så å reise seg igjen, på grunn av ansvarfølelsen hun har for sine rundt seg. Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

    
Ut på tur,aldri sur.

Det virker noen ganger som om min mor fremdeles tror at alle barna hennes fremdeles er unge og litt forsvarsløse, så hun vil naturligvis beskytte dem. Hun vet selvfølgelig at vi nå er godt voksne mennesker, men sier at vi vil alltid være barna hennes. Derfor føler vi oss noen ganger som om vi er nesten unger igjen. Bare nesten.......for.... Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min mor har oppdratt 4 unger, med de utfordringene det måtte innebære. Samtidig har hun vert i jobb, så lenge det var mulig. År etter år har hun jobbet. Hun har jobbet med, noen ganger hardt med oss ungene, og hun har jobbet ute i arbeidslivet. År etter år har hun jobbet. Hun er nå i 70-årene og hun jobber fremdeles........på et gamlehjem........for..... Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

  
På reise langt hjemmefra.

Min mor er en morsom dame. Hun har ingen problemer med å være litt uhøytidelig og le av seg selv hvis hun har gjort noe morsomt. Eller sagt noe morsomt. Min mor har meget godt humør, og elsker å le. Min mor elsker gode gamle komi-serier, eller komedier (filmer). Hun ler godt og høyt når hun opplever noe morsomt. For..........Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min mor er en meget sporty dame. Hun har faktisk reist til fjerne strøk på kloden, helt alene i høy alder, eller med andre, masser av ganger. Noen ganger kan hun være ute og være sosial med oss barna til langt på natt. Hun er som sagt meget sosial, og kan gjøre mye, til tross for den voksne alderen. Hun står på som om hun var 30 år yngre. Hun er en stilig dame, som ikke kler seg som om hun var 30 år yngre, men som en stilig dame.......for......min mor er et skikkelig kvinnfolk.

   
På reise igjen, langt avgårde.

Min mor er et skikkelig kvinnfolk.



Er så takknemlig for at du er den du er.

Din sønn.

KAPTEIN SKUTELØS

#familie #sønn #hyllest #mor 

Min store Bilde Blogg.



Jeg har også en stor Bilde Blogg, som er mer internasjonal.

Den bloggen har hovedsaklig bilder, med litt forklarende tekst til

Tusener av bilder tatt over hele livet, inkludert ferier, jobb bilder, famile, osv.



 

Ta en titt på linken som heter kai.guru

Endel bra bilder (flaks av en amatør).

KAPTEIN SKUTELØS

#bilde #blogg #bildealbum #ferie #jobb

 

Del V : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Klar....Ferdig........GÅ!

Jeg har skrevet endel i siste om hvordan et var å oppleve et enormt vekthopp, pga av at jeg sluttet å røyke etter 33 år. Videre fortalte jeg om hvordan jeg endelig innrømmet at jeg var iferd med å bli meget overvektig. Og at jeg hadde bestemt meg for å gjøre noe med det.


Ingen veg utenom, så bare gjør det.

Det jeg gjorde var å begynne meget rolig med litt ergometersykling, og noen turer hver dag. Noen ganger bare en av tingene, hvis jeg hadde syklet for hardt. Junk food ble mer eller mindre skippet, bortsett fra litt kos av og til, siden jeg ikke kan bare skru på en bryter og forandre alt av matvaner etter et helt liv med "sus og dus".


Full "konsing" på ergometersykkel.

Vekten har faktisk begynt å gå ned.

Utrolig nok har jeg nå begynt å droppe litt i vekten min. En kombinasjon av gjennomføring av planen, oppmuntringer og gode råd fra folk og fe..........og.......Det er ufattelige har skjedd. Jeg har begynt å droppe vekt. Ikke mye men en halv kilo her og der. Dette er utrolig motiverende.


Her ser vi en meget motivert mann som har registrert et lite vekt tap.
 

Igjen, takker så mye til familie, venner, og ikke minst Dere her på Bloggen som har kommet med så mange gode råd og vink. Det er nesten umulig å klare slike ekstreme forandringer i livet, uten at noen er der og oppmuntrer. Two thumbs up for You.


2 thumbs up, for Dere som hjelper til.
 

 KAPTEIN SKUTELØS

#slanking #overvekt #diett #trening #helse #ergometersykkel #gåtur

 

Er du Facebook lat?

A blue outlined thumbs up icon with the words Do You Like and question mark for approving or liking a website or object under review

Stod å ventet på bussen forleden. Et par minutter før bussen gikk, kom det 3 yngre jenter i rundt 15-16 års alderen tenker jeg. Som forventet brukte de tiden til, som mange andre gjør i disse dager, til å holde på med mobil'ene sine. Dette er jo et vanlig syn overalt i disse dager. 
Det var Selfie time med seg selv og Selfie time med hverandre. Diskusjoner om "nebbete kjeft" eller ikke (duck face?). Se sexy ut eller ikke.  Se "cute" ut eller ikke. Ja dere vet hva jeg mener selvfølgelig.

Så var det inn på facebook med alle tre. Igjen ikke noe nytt i dag. Posting av bilder, og skriving om selfien som blir postet, og litt beskjeder her og der. Endel sjekking av forskjellige nyheter på den såkalte feeden sin. En av jentene som stod nesten rett foran meg hadde en utrolig hastighet på tomlene sine. Bang bang bang, som å se en profesjonell sekretær på en skrivemaskin. Utrolig fart på opereringen av mobilen og facebook.



Men så oppdaget jeg plutselig hva jenta drev på med. Hun drev på med noe som jeg lå merke til for lenge siden. Nå ser jeg det med egne øyne. Hun "scrollet" gjennom nyhet etter nyhet fra alle vennene sine, og konsekvent trykket "LIKE" på ethvert innlegg, uten og en gang åpne et  eneste  innlegg. LIKE...LIKE....LIKE....LIKE, igjen og igjen. Hun må ha plantet 50 likes på 25-30 sekunder.

Dette er hva jeg mener er FACEBOOK LAT!

Har en følelse det er ganske så mange som driver med dette. Noen ganger når jeg har lagt inn noe på facebook, så popper det opp en like eller to, på et sekund. Ikke mulig å ha en gang åpnet innlegget mitt, eller klikket på linken.

Er du facebook lat?



KAPTEIN SKUTELØS

#like #facebook #lat #click

DEL 1: HVORDAN STOPPET JEG Å RØYKE?


(ja da får det være nok tenkte jeg)

Jeg har allerede skrevet en del om hvordan det var å plutselig oppleve den enorme vektøkningen jeg fikk, etter at jeg sluttet  røyke. samt hvordan jeg etterhvert måtte bare medgi at jeg hadde et nytt problem istedenfor røykingen. Nemlig hvordan stoppe vektøkningen. Men hvordan klarte jeg egentlig å stoppe med røykingen min, etter 33 år med en pakke med sigs per dag? Hvordan kunne jeg, som aldri i mitt liv hadde egentlig følt noe spesielt sterkt ønske eller motivasjon om å slutte å røyke, klare det?


(Som en ser her, så er det røyking røyking og mer røyking, i alle situasjoner)

Det var faktisk ikke alle røykelovene som hadde blitt laget de siste årene. Ei heller var det snakk om prisen på røyk, da jeg var store deler av året ute av Norge pga jobben min, så jeg kunne kjøpe billige sigaretter uansett. Det var noe annet. Når jeg tenker på det, så hadde det ikke spilt noen rolle om hva det kostet, for det er i bunn og grunn bare snakk om hva man prioriterer pengene sine på. Så om en har råd til å betale alle regningene sine, og samtidig opprettholde røykingen, så er det til slutt bare om man vil slutte eller ikke vil slutte å røyke.

   (Nok er nok Kaptein Skuteløs)

Det som fikk meg til å endelig bestemme meg, var at jeg ikke klarte å redusere antall sigaretter jeg røykte, når jeg var ombord på skipet jeg jobbet på. Jeg hadde jo regnet med at jeg ville over tid bare røyke rundt 10-12 sigaretter de månedene jeg var ombord, siden det ikke var lov å røyke andre steder enn et mannskaps røykerom og sin egen lugar.Men det virket som om kroppen automatisk regulerte behovet for røyking, så jeg automatisk røykte mye tettere om kvelden da jeg satt alene på lugaren min å tittet på tv, så på filmer, eller var på internett og leste eller chattet. Askebegeret ble fullt uansett virket det som. Og dagen etter kunne jeg konstatere at jeg igjen hadde røykt en pakke med sigaretter per dag.

 

 
Det var lett  finne masser av bilder av meg, med en sig i neven eller munnen.

 

#røyking #røykestopp #røykestump #røykeavvenning #helse

 

Deilige proteiner.

Har vert endel i Thailand de siste 15-20 årene, etter at jeg besøkte landet med jobben min (er sjømann).

Oppdaget etterhvert at de fremdeles spiser en spesiell type proteiner, selv om de i disse dager spiser det som snacks.

De er crunchy/crispy og smaker salt og grillkrydder.

KAPTEIN SKUTELØS
#video #insekt #thailand #ferie

Mye reklamebaserte blogger her.



Ser en tendens her at stort sett alle bloggene som er vist er nå reklame-innlegg fra forskjellige personer og firmaer.

 
 

Personlig tror jeg at det er nesten umulig å bli rik på blogging i Norge, da det er et alt for lite marked.

Klart noen klarer det, men de er meget aktive i media ellers, og skaper mye blest om seg selv den vegen også.

Kanskje det er derfor denne blogg servicen er spesielt populær, og har så mange brukere? jeg mener, vi alle vet jo at reklame er endel av samfunnet og noe av det som driver  oss.  Men det er vel et eller annet sted der vi tenker, dette er så mye at det virker i en negativ retning istedenfor.

 
 

Se på tv kanalene i Norge. Det er ingen tvil om at de har nå nådd det punktet som USA nådde for 20 år siden. En episode av et eller annet underholdningsprogram blir avbrutt etter 10-15 minutter. Det finnes ingen muligheter lengre for  å se en film uavbrutt!

 Betaler vi for å få lov til å se reklame? Er vi virkelig så dumme blitt i kongeriket?



Kaptein Skuteløs.

#reklame

Selfies i disse dager, kontra gamle dager.

Selfie??.. Et ord som de siste årene har blitt et nytt internasjonalt ord, uten at en oversetter det.

Noen hater det og noen digger det. Noen er elendig til å ta selfies, som meg. Og noen er nesten profesjonelle og tar selfies som om de hadde drevet med det i 30 år allerede. Også har man de som tar redigerte selfies der de gjør noe mens de tar bildet av seg selv.


Selfie tatt i 1983. Altså, 34 år siden gitt. Ikke verst.

Men det var mer artig å ta selfies for mange år side, da en ville ikke se resultatet før de var fremkalt. Ja hvordan skulle det gått i disse dager, da folk flest «pusser opp» selfie?ene sine så mye at det kan faktisk bli påstått det ikke er den samme personen. Eller, det er den riktige personen, men bildet har ingenting med virkeligheten å gjøre.


Selfie fra et party i 1986, altså 31 år siden.

Uten tvil, det var endel morsomme resultater før smartphone ble allemannseie.


Selfie fra rundt 1985-86.
 

KAPTEIN SKUTELØS

#selfie #bilder 

Fin dag med min kjære mor.

Min kjære mor og meg selv tok en dag sammen, på Fløien, i Bergen.
Fantastisk dag med masse sol.


KAPTEIN SKUTELØS

#video #tur

Å MISTE VEKT ALENE.



Jeg har siste tiden skrevet om hvordan det var å legge på seg etter at jeg sluttet å røyke. Vekten bare økte og økte. Mye i begynnelsen, for så å roe ned tempoet etterhvert. Men fremdeles økte vekten sakte men sikkert.

Jeg skrev også om hvordan det var når jeg endelig måtte bare innse at jeg var begynt å bli overvektig, og noe MÅTTE gjøres, og det fort. Og jeg kom som skrevet, fram til en måte å miste vekt på, som passet til meg, som var totalt utrent, iferd med å bli feit og lat.

Det store problemet som åpenbarte seg ganske så snart var som vi alle opplever, kjedsomhet. Noe som ofte er en motivasjons-killer for alle og enhver som skal trene litt og miste vekt for første gang.


Jeg har klart å variere det litt, med å ta 20-30 minutter på ergometer sykkel, foran tv noen ganger, og 25-30 minutter med god gammel favoritt musikk på øret, uten tv. Så tar jeg meg en ettermiddags tur eller om kvelden, der jeg går i vanlig tempo i 25-35 minutter.



Det neste problemet er fremdeles at jeg gjør dette alene, da ingen i min familie bor i nærheten, bortsett fra et familiemedlem som jeg for tiden bor hos (i noen måneder). Noe som gjør at det er bare meg selv som gjennomgår stresset som det ofte føles som når en gjør dette for første gang i sitt liv.



Jeg tenker mye når jeg sykler eller går tur. Tenker så det knaker. Mye lure greier som jeg kommer på.  Hva med andre? Hva gjør andre hvis de driver med dette alene?

Kommentarer er velkommen.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvekt #diett #trening #ergometersykkel #motivere

Les mer i arkivet » April 2017 » Mars 2017
KAPTEIN SKUTELØS

KAPTEIN SKUTELØS

53, Bergen

Sjømann, Globetrotter, Kverulant, Rabulist. Observatør og Samfunnskritiker. PS. Ufattelig overasket og skuffet over at 95% av alle Bloggerne her er så Selvsentrert at de ikke gidder å besvare andre sine kommentarer på innleggene deres. Heldigvis er de resterende 5% trivelige mennesker, og en trenger ikke mer en det.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits