Del II : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Innvirkningen.

I del I fortalte jeg om at jeg hadde etter årevis med røyking, og plutselig et nytt liv uten tobakk, blitt tyngre og tyngre. Et resultat av et opp våknet villdyr av en appetitt, og en manglende metthetsfølelse. Vekten hadde økt så mye de siste få årene, at jeg nå har bare måtte erkjenne at jeg har blitt, som tittelen sier: totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat. Og det store spørmålet som henger i luften er Hva kan gjøres med dette, eller Hvordan kan det gjøres.

Så hvilken innvirkning har nå denne voldsomme vektøkningen fått i mitt liv? Det er ganske så mye faktisk, når en først begynner å tenke etter. Noe som Jeg er ganske så sikker på de fleste andre som begynner å føle seg overvektige vil kjenne seg i igjen i.

Og det første er at klærne begynner å bli litt trangere her og der. Noe som i begynnelsen ikke er noe stort problem, da en meget lett kan akseptere dette faktumet, og en blir også fort vandt til  å gå med litt strammere klær. Men strammere og strammere blir de. Helt til en må begynne å kjøpe nye klær med andre størrelser. Og det er noe som vi alle med vektøkning kjenner igjen. Dette vil etterhvert bli en av de første store aha-opplevelsene.



Hvor mye mer mat vi begynner å konsumere, er også en ting som man ikke helt legger merke til med en gang. Man klarer liksom en bolle til, en hot dog til, eller en porsjon med middagsmat til. Personlig oppdaget jeg at når jeg spiser pizza, noe som er favorittmaten min, så klarte jeg etter hvert å spise opp en hel pizza alene. Ikke nok med det, men størrelsen på pizza?en gikk opp også. Jeg hadde fått dette «bare et lite stykke til» syndromet, selv om jeg allerede var mett. Noen ganger da jeg spiser opp hele pizzaen, forteller meg selv i hodet at det er ingen vits i å spare på 2-3 små stykker. Det blir liksom så lett å bortforklare hvorfor man egentlig skal stoppe å spise rett før man blir for mett. Også har vi selvfølgelig en av de store syndene?..snacks sent på kvelden når en bare sitter der og ikke gjør på annet enn å glo på noe.



Man har da kommet til det punktet der det ikke er noe veg utenom faktumet, og en medgir at ja, en har blitt overvektig. Litt fornektelse henger alltid igjen, og en prøver så godt en kan å bagatellisere at en er faktisk overvektig. Men den kalde virkeligheten blir ganske så klar hver gang man ser seg selv i speilet når en er lettkledd, eller naken. En står der og studerer seg selv, som vi mennesker har gjort siden tidenes morgen. Bortsett fra at denne gangen er det med et mye mer selvkritisk syn, der en står og glor på vommen sin, bakenden sin, og for oss menn «manne-puppene». Hjelpe meg som jeg ser ut??.

Om ikke den allerede har begynt å forsvinne, så begynner kondisjonen ihvertfall til å forsvinne ganske kjapt nå. Ting begynner å bli litt vanskeligere å gjøre. Vi noen ganger roer oss ned slik at det er i et mer behagelig tempo som ikke får pusten til øke. Vi begynner å unngå for mye bruk av beina, slik at en ikke trenger å gå for mye. Hva er jo vitsen med å gå når en kan transporteres. Hvis man gikk på mange turer tidligere, så vil disse turene snart forsvinne ut av livet sitt, med en unnskyldning hver gang man enten takker nei eller kansellerer en tur. Vi begynner å finne på gode unnskyldninger for alle de tingene som vi skulle ha gjort, men som vi utsetter, eller plutselig ikke trenger å gjøre lengre. Man blir sittende mer og mer på bakenden i en god stol eller sofa, og glor mer og mer på tv og Internett. Man er rett og slett iferd med å bli lat.

Ting begynner å bli så mye vanskeligere å gjøre, nå når en har fått så mye mer vekt å drasse på. Samtidig som kondisjonene forverrer seg. Dette kalles jo for et tap/tap scenario, og kan for ende i en nedadgående spiral, der en bare blir større og større, og får en dårligere kondisjon hele tiden. Som vi alle vet, er dette meget vanskelig å stoppe eller snu. Jeg blir fort andpusten nå, og spesielt når jeg går i trapper og oppover en bakke. Jeg er mer avhengig av mer løst sittende klær for å klare å bevege meg fritt (fleksibilitet). Og jeg har faktisk begynt å få problemer med å bøye meg ned (knyte skolisser for et eksempel), da den store magen min begynner å hindre meg. Høres dette familiært ut? For mange av oss, ja.

Så, igjen vil man spørre seg selv?..Hva kan gjøres med dette, eller Hvordan kan det gjøres. Dette er vel et av disse dagers store spørsmål. Og i takt med tiden vi lever i, masser av mennesker har opparbeidet seg en slags ekspertise i dette, og har publisert sine fantastiske (og dyre) råd om hvordan man takler det. Mange av disse menneskene har faktisk aldri vert overvektige, så en kan fort luke bort rådene fra dem.

KAPTEIN SKUTELØS

#slanking #overvektig #diett

 

6 kommentarer

kongecamping

09.03.2017 kl.00:10

Du er i hvert fall BEVISST!

DET i seg sjøl er jo en god begynnelse :)

KAPTEIN SKUTELØS

09.03.2017 kl.11:59

kongecamping: Takker for oppmuntring, og moral boost.

hilsen
Kai

Drahjelp

09.03.2017 kl.00:59

Må si jeg liker måten du skriver og tenker på ! :) Lykke til med å komme deg videre !

Mvh Drahjelp. Sjekk gjerne ut bloggen min; http://www.drahjelp.blogg.no

KAPTEIN SKUTELØS

09.03.2017 kl.11:58

Drahjelp: Tusen takk for oppmuntringen din.

Hilsen
kai

Henriette

10.03.2017 kl.11:01

Masse lykke til på din vei :-D motivasjon er det viktigste hjelpemiddelet :-D

KAPTEIN SKUTELØS

10.03.2017 kl.13:47

Henriette: Tusen takk for det.
:-)

Skriv en ny kommentar

, Bergen

Sjømann, Globetrotter, Kverulant, Rabulist. Observatør og Samfunnskritiker. PS. Ufattelig overasket og skuffet over at 95% av alle Bloggerne her er så Selvsentrert at de ikke gidder å besvare andre sine kommentarer på innleggene deres. Heldigvis er de resterende 5% trivelige mennesker, og en trenger ikke mer en det.

hits