INGEN FLERE SIGARETTER!


Alltid en røyk i neven.
 

I del 3 skrev jeg om hvordan den første uken var da jeg endelig, etter 33 år med røyking, bestemte meg for å slutte med det. Jeg sluttet med å fortelle om at kollegaene mine hadde en stor rolle i at jeg faktisk klarte å slutte å røyke.

Del 4: 

Som sagt, mange av kollegaene min ville hjelpe til med å la vær å røyke mens jeg var til stede. Dette sa jeg at de ikke skule gjøre, siden jeg måtte bli vandt til at det ble røkt foran meg. Etter at jeg hadde avslørt at jeg skulle prøve å slutte fikk jeg en enorm støtte av kollegaene min. De alle ville hjelpe til. Helt utrolig å oppleve en slik solidaritet fra de jeg jobbet med. Det være seg røkerne som ikke røkerne. Alle var en motivasjonskilde.

Hver eneste dag som gikk fikk jeg spørsmålet "har du røykt i dag"? Og spesielt fikk jeg spørsmålet om morgenen da jeg kom inn på broa, på skipet. Det var begynt å bli en standard rutine hver dag, med spørsmålet om morgenen og utover dagen av andre kollegaer. Så en følte seg nesten overvåket på en måte. Men denne lille overvåkningen av meg, så fikk det meg til å tenke på at dette kan jeg faktisk klare siden alle er med på det. Samtidig følte jeg at det nesten ble en liten plikt at jeg faktisk gjennomførte dette. Både til meg selv og til alle de som var med på å motivere meg.

Utrolig nok så begynte ukene å passere, med ingen sprekk enda. Suget var jo enormt, men det hjalp faktisk å prate om det hver gang jeg fikk lyst på en sigarett. Og spesielt pratet jeg ofte med de som hadde selv sluttet å røyke for lenge siden. Så før jeg nesten viste ordet om det, så hadde flere uker og nesten en hel måned passert, uten at jeg hadde røkt en eneste sigarett.


Røyk røyk og røyk.
 

Dette var det som jeg hadde ventet på, for nå viste jeg at dette kunne jeg klare. For det ville vert et ufattelig stort personlig nederlag hvis jeg skulle nå begynne å røyke igjen etter nesten en måned med sug og lidelse. Det ville vert som om jeg sviktet meg selv, og alle kollegaene mine som hadde oppmuntret meg de første dagene og ukene.

Etter noen flere uker, kunne jeg konstatere at jeg nå var røykefri, og ville få sterkere selvdisiplin som ville overvinne røykesuget etter som tiden gikk. Jeg følte at jeg var omtrent i mål. En gigantisk personlig seier som jeg for alltid vil være ufattelig stolt over. Tror jeg gir meg selv et klapp på min egen skulder.

Men uten tvil, 2 tomler opp for Dere som hjalp meg.



 

KAPTEIN SKUTELØS

Ikke-røker

#røyking  #helse  #røykeslutt  #røykestopp 

8 kommentarer

Renate Svendsen

02.04.2017 kl.20:38

Så bra ! Du er flink!

KAPTEIN SKUTELØS

02.04.2017 kl.21:09

Renate Svendsen: Tusen takk skal du ha.
:-)

02.04.2017 kl.22:55

Driver selv å slutter her i huset, er jaggu tøft! Vi har klart i 3 mnd å bare røyke på fest/helg.. skal kutte det ut også 😉

KAPTEIN SKUTELØS

02.04.2017 kl.22:59

Anonym: Flott.
Hvis dere er to, skulle det bli litt lettere for da kan dere støtte hverandre og følge opp hverandre, og utfordre hverandre.

kaboo

03.04.2017 kl.14:31

Så bra, det er kanskje 20-30 år allerede anses som dårlig oppførsel å røyke , jeg tror det

KAPTEIN SKUTELØS

03.04.2017 kl.16:08

kaboo: Sant nok, det ble mindre og mindre kult med årene.

KAPTEIN SKUTELØS

03.04.2017 kl.16:09

Maren S. Helgemo: Tusen takk skal du ha.

Skriv en ny kommentar

KAPTEIN SKUTELØS

KAPTEIN SKUTELØS

53, Bergen

Sjømann, Globetrotter, Kverulant, Rabulist. Observatør og Samfunnskritiker. Overasket eller kanskje litt skuffet over at 95% av alle Bloggerne her er så Selvsentrert at de ikke gidder å besvare andre sine kommentarer på innleggene deres. Heldigvis er de resterende 5% trivelige mennesker, og en trenger ikke mer en det.

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

hits