kaiblogg

M/V Seabourn Pride med søsteren Seabourn Legend
 

Del 2: Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.

 Ja da hadde jeg altså fått et svar fra et av de mange rederiene som jeg hadde sent inn en søknad til. Og det rederiet var et cruise rederi, som var norskeid, og hadde et kontor i Oslo. Noe som gjorde det veldig lett med tanke på reise til intervju og greier. Avgårde med meg til intervjuet, til et rederi som hadde skip jeg aldri engang hadde satt mine bein på.

Som man allerede har gjettet, så gikk dette intervjuet meget bra. Det varte i mer enn 3 timer, og inkluderte en lunsj sammen med de to som var der for intervjuet av meg. Merkelige greier tenkte jeg, men i ettertid tror jeg det var for å se om jeg hadde bord mane'rer, da en fremtidig cruise offiser skal være vertskap for passasjerene når det er høytidelige middags selskaper (Formal Dinners). Dette var en fredag, og allerede på mandag ringte de meg og fortalte at jobben var min, og de ville sende meg en liste over hva jeg måtte gjøre før jeg kunne mønstre på skipet.

M/V Seabourn Pride i Rio De Janeiro
 

Etter at jeg hadde vert på mønstrings kontoret, som det het den gangen, og ordnet sjømanns-bok, og kjøpt endel personlige effekter jeg trengte, var det bare å vente på billetter og reiseinstrukser (hvem møter meg hvor, osv). Noe som kom etter noen ukers venting. Jeg fikk instruksene mine og ble fortalt at jeg skulle fly til Athen, Hellas, hvor jeg ville bli plukket opp av en «ships agent» som ville bringe meg til Pireus (havnebyen til Athen), der skipet lå fortøyd.

Selv om jeg allerede var i godt voksen alder, var det ikke noe å legge skjul på at jeg var ganske så spent på hva som ventet meg. Og den overraskelsen som ventet meg hadde jeg aldri i mitt liv forventet. For det skipet som lå og ventet på meg i Pireus, var ingen ringere enn det samme nydelige cruise skipet som jeg hadde beundret et par år tidlige oppe i Tromsø. Helt ubegripelig lykke følelse som strømmet gjennom hodet mitt.

Endelig, var jeg her, på dette vakre skipet som jeg hadde hatt i hodet i flere år, men ikke tenkt at jeg skulle ende opp her. Jeg følte meg som om jeg var plutselig så mange år yngre siden dette var en helt ny opplevelse jeg hadde, og ikke minst et helt nytt yrke som jeg hadde valgt. Klart, jeg var jo vant til båter og greier, og visste jo at jeg skulle bli en av Navigatørene ombord. Men det var faktisk alt jeg visste om denne nye og spennende jobben jeg hadde fått meg.

Jeg som 2. Styrmann
 

Jeg følte meg heldig..............................

Neste Del: Den lange og spennende reisen begynner.​

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere