Jeg er virkelig heldig.


Mat fra absolutt øverste hylle.
 

Jeg er en meget heldig person.

Jeg har arbeidet på luksus cruise skip i over 20 år. Dette er skip som normalt sett har veldig mange mannskaper med tanke på antall passasjerer. En såkalt pax/crew rate. Passasjerene, eller gjestene som de ofte er omtalt som, betaler utrolig mye for å få den ekstremt luksuriøse behandlingen de får ombord, i form av service og bevertning. Det er stort sett et internasjonalt mannskap på slike skip, og vi representerer rundt 35-40 nasjonaliteter noen ganger. Vi blir tatt godt vare på av rederiet i form av innkvartering, gratis arbeidstøy (uniformer), og mat & drikke som blir servert til frokost lunch og middag med mange forskjellige retter å velge mellom. Og ikke glemme kaffe pauser klokken 10 og 15 der det blir servert kaker og greier til kaffen. Joda, bra greier, ingen tvil om det.


Noe å tygge på hele tiden.
 

En spesiell opplevelse som virkelig fikk øynene mine opp når det gjaldt hvor bra jeg egentlig hadde det her i livet, skjedde for rundt 20 år siden da vi hadde gjort et stopp i Djibouti for a bunkre opp alle tankene før vi la i vei ut i det Indiske hav. Som alltid så produserer et cruise skip masse søppel. Det være seg matavfall, vanlig søppel (papir, plast, osv), ødelagte gjenstander, gjenstander som ikke trengs lengre(utdaterte møbler, tepper og ting), med mere. Så en stor container blir som regel bestilt og plasser på kaien, nær en av lukene i skips siden. Og dumpingen blir begynt, av mannskapene.


Djibouti, et lite fattig land i Afrika.
 

Det neste som skjedde er noe jeg aldri vil glemme, for vi klarte aldri å fylle den store containeren. Ikke for at den var for stor, men på grunn av de lokale folkene. Det var som om julaften hadde plutselig kommet for dem. Det så ut som en maurtue rundt og oppi containeren, der de begynte å dra ting ut av containeren og utover kaien for sortering. Stort sett alt som var i containeren ble plukket opp og brakt hjem av de lokale. Alt av ting og tang som vi ikke hadde bruk for, og som vi dumpet, hadde fremdeles en stor verdi for dem. Det var et syn som brenner seg inn på netthinnen for evig tid. Alle disse tingene som vi hadde dumpet, bare forduftet.

 
Dette skjer fremdeles, den dag i dag. Uakseptabelt.

Jeg husker så tydelig at flere av mannskapene, inkludert meg selv hadde klaget på maten i mannskaps messen tidligere i uken, om at vi ville ha standarden opp på et høyere og akseptabelt nivå. Som vi var vant til hjemmefra. Skammelig. Jeg følte denne forferdelige skammen over at jeg i det hele tatt kunne klage på noe, når jeg nå på første rad kunne observere hvordan andre mennesker har det. Alt vi tar for gitt, uten å tenke over at vi egentlig er prisgitt og velsignet. Og at vi skulle være takknemlige for at vi kommer fra steder der disse tingene som vi akkurat hadde observert, ikke er en del av det daglige livet våres.

 


Fy faen, jeg har det bra.

 

Jeg er virkelig velsignet.

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Fattigdom #reise #cruise #djibouti

 

3 kommentarer

Nora Piscopo

15.04.2017 kl.14:23

Kjempe spennende! Kult å se gamle bilder også! Ha en fin dag :)

KAPTEIN SKUTELØS

15.04.2017 kl.14:33

Nora Piscopo:
Hei der.Tusen takk for den flotte kommentaren.
Ha en fortsatt flott dag.

hilsen
Kai

15.04.2017 kl.14:49

Hver gang vi har en eller annen høytid som vi feirer, tenker jeg på dette synet som møtte meg i Djibouti.

mvh

Kaptein Skuteløs

Skriv en ny kommentar

KAPTEIN SKUTELØS

KAPTEIN SKUTELØS

53, Bergen

Sjømann, Globetrotter, Kverulant, Rabulist. Observatør og Samfunnskritiker. Overasket eller kanskje litt skuffet over at 95% av alle Bloggerne her er så Selvsentrert at de ikke gidder å besvare andre sine kommentarer på innleggene deres. Heldigvis er de resterende 5% trivelige mennesker, og en trenger ikke mer en det.

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

hits