Når det er dårlig vær på havet del 1 av 2.


Når vi ser dette, da jeg tok bildet, vet vi hva som kommer.
 

Jeg har i årenes løp blitt spurt mange ganger om hvordan det er om bord på et cruise skip hvis det blir dårlig vær på havet. Vell, som jeg alltid sier, det kommer litt an på størrelsen på skipet og hvor dårlig vær det er. Men uansett vil en merke dårlig vær på en eller annen måte. Det være seg i form av bare litt sakte rulling, eller rolig stamping. Noe som stort sett får de fleste til å sove bedre. Eller til de mest brutale bevegelsene, som virker som om en blir kastet til alle kanter og må holde seg fast. Noe som får folk til å bli syk eller kanskje litt redd. Uansett, så virker været inn på en eller annen måte på skipet og sjeler som er om bord.

 


Liksom ingen tvil at det blir vind da jeg tok bilde.
 

En ting er sikkert, hvis det er skikkelig dårlig vær på havet, er det også masser av mannskaper som er sjøsyke. Ikke bare passasjerene. Det kan være fra helt til utslått og uten energi, spying i ett sett, til lett kvalm. For det er lett å glemme at det er ganske lang tid mellom hver gang et cruise skip opplever skikkelig dårlig vær, siden de normalt sett opererer i områder der folk vil ha en fredfylt (værmessig) cruise. Dette vil selvfølgelig virke inn på service nivået om bord, siden det vil bli færre mannskaper på jobb.

Heldigvis så har de aller fleste passasjerene stor forståelse på at mannskapene også kan bli sjøsyke. Og hvis mannskapene er sjøsyke, ja så er også passasjerene det. Men uansett, the show must go on, og alle og enhver som kan, må jobbe som vanlig. Noe spesielt mannskapene vet veldig godt, siden en ikke vil legge ekstra byrde på sine kollegaer. Så vi som er eldre mannskaper, vi vil da gjerne fortelle våre yngre kollegaer om hva de skal unngå å spise eller drikke, og andre tips, for å prøve å unngå å bli mer syk. Det er faktisk noen enkle ting man kan gjøre for å redusere risken for å bli sjøsyk.

 

  
Litt ødeleggelser skjer dessverre. Klikk bilde.

 

Husker flere ganger, når det var litt rufsete, og jeg jobbet på et luksus cruise skip av den mindre typen. Stewardessene (rom-personalet) vil fikse passasjer lugarene minst 2 ganger i døgnet, og de står i korridorene om morgenen til passasjerene kommer ut, for så starte det først skiftet. Passasjerene vil som mange vet, plassere et «make up room» (eller liknende) skilt på dørhåndtaket. Som er tegnet på at stewardessene kan låse seg inn å begynne. Men noen ganger føler passasjerene seg litt «utenfor», så de kommer ikke ut. De har fremdeles «do not disturb» skiltet hengene. Noe som gjør at stewardessene må vente. Og vente de gjør, askegrå i ansiktet. Der står de som tinnsoldater, uvel, og syk. Men der står de, og venter og venter. Snakk om lojale soldater. Tøffe jenter!

 

     
Kveldens underholdning ble kansellert.Klikk bilde

 

Noen ganger kan været bli så brutalt dårlig, som en del bilder her viser, at vi rett og slett bare må «ligge på været» som det heter, til det har roet seg ned. Så en ligger og bare styrer med lav fart rett opp i mor bølgene for å få minst mulig effekt fra været på skipet. Dette er en utrolig trettendes periode for de som er på vakt i de tre departementene. For de får ikke sove på frivakten på grunn av været, og de har svare strev med og enten holde seg frisk, eller gjøre jobben sin i drittværet. Slitsomt. Meget slitsomt.

Noen ganger, er det så dårlig vær, at skipet rett og slett får skader av bølgene, og de brutale bevegelsene i havet. Dette kan være alt fra en rute her og der, til store skader på skrog eller overbygg. Eller bare møbler og slikt. Så lenge en ikke får skader på folk, er det ikke noe å bli nervøs for. Selv om det kan være en meget skremmende opplevelse på både passasjerer og mannskaper.

 


Tror jeg skipper treningen i dag.
 

En liten historie:

Jeg husker en høst da vi var i ferd med å seile fra Europa til Canada, via Island, for å reposisjonere til Karibien, siden sommersesongen var ferdig i Europa. Vi fikk meget dårlig vær. Meget dårlig. Så vi måtte bare legge oss på været, som nevnt lengre oppe i Bloggen, og ha minst mulig styrefart opp i mot de store bølgene. Det var et stort stormsystem som vi ikke kunne unngå, da det strak seg over 20-30 mil, og vi kunne ikke seile fra det, så vi måtte møte det «head on».

Jeg var vakthavende styrmann på bro, og hadde 04-08 vakten (om morgenen). Det var bekmørkt ute, og det regnet og ulte fra den sterke vinden. Og vi merket hver gang baugen traff en stor bølge, siden hele skipet ristet, og deretter traff en del av vannet rutene på bro. Vi bøyde oss ned hver gang, i tilfelle rutene skulle komme inn. For de hadde faktisk blitt slått i stykker en del år tidligere (jeg var ikke ombord da). Ingen av oss sa et ord. Jeg stirret på radarskjermen for å se etter trafikk, og begge utkikkene stirret intenst ut i mørket for å se etter lys fra mindre båter, som ikke ville bli plukket opp på radaren.

Dette fortsatte i flere timer, og plutselig kom Kapteinen på bro, han ikke hadde klart å få sove. Han bladde i de siste værmeldingene vi hadde fått inn på faks (ikke internet ombord på da). Og sjekket kartene for å kalkulere hvor lang tid det ville ta, før det endelig roet seg ned. Så stilte han seg opp ved siden av meg, foran den andre radaren, for det var håndtak på siden av dem, som vi holdt oss fast i. Ikke et ord ble sagt, og vi begge glodde på skjermene, og bøyde oss ned hver gang skipet ristet, og den påfølgende sjøsprøyten traff vinduene. Fremdeles helt mørkt ute. Dette pågikk de neste timene, til det endelig begynte å lysne av dag. Da begynte vi å skimte bølgene mer og mer, og snart så vi de tydelig. De var enorme! Svære tunge bølger som tårnet seg opp foran skipet, med dype bølgedaler som vi styrte inn i. Alle på bro bare glodde, nesten hypnotisert på de digre bølgene som tårnet seg opp, igjen og igjen.

Og plutselig brøt Kapteinen stillheten, og han sa noe som jeg aldri senere i mitt liv vil glemme. Han sa..»Det er nesten som jeg håper at det var fremdeles mørkt ute». Og min reaksjon? Jeg begynte å le høyt, nesten hysterisk. For han sa AKKURAT DET som jeg hadde stått og tenkt på. Jeg lo og lo, og skipperen begynte å flire selv. Deilig å få den spenningen ut av kroppen. Så roet det seg ned en time senere, og vi alle kunne slappe av.

 

 


Ståldøren på dekket forut ble faktisk slått inn av bølgene.
 

 

Litt mer om dårlig vær i del 2.

 

 

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere #uvær

 

6 kommentarer

28.06.2017 kl.12:35

Mye spying.

KAPTEIN SKUTELØS

28.06.2017 kl.17:25

Anonym: Hahahaha, javist.

30.06.2017 kl.10:20

Meget slitsomt ja.

KAPTEIN SKUTELØS

30.06.2017 kl.10:20

Anonym: Utvilsomt.

Torunn

30.06.2017 kl.14:25

"Skipper" treninga, ja ;)

Det går hardt for seg, når naturkreftene herjer! Det setter sine klare spor.

Ha en fin dag videre!

KAPTEIN SKUTELØS

30.06.2017 kl.15:06

Torunn: Heissan. Ja det er nok sant. Noen ganger kan det bli nesten skremmende. men det går alltid bra når det er skip som er godt vedlikeholdt.

Skriv en ny kommentar

KAPTEIN SKUTELØS

KAPTEIN SKUTELØS

53, Bergen

Sjømann, Globetrotter, Kverulant, Rabulist. Observatør og Samfunnskritiker. Overasket eller kanskje litt skuffet over at 95% av alle Bloggerne her er så Selvsentrert at de ikke gidder å besvare andre sine kommentarer på innleggene deres. Heldigvis er de resterende 5% trivelige mennesker, og en trenger ikke mer en det.

Flag Counter

Kategorier

Arkiv

hits