Personlig

Hurra...Den feite har mistet litt vekt.


Ikke så feit lengre.

 

Tenke seg, den feite har mistet vekt.

Tidligere skrev jeg en serie med blogger om hvordan jeg opplevde å få en enorm vektøkning på grunn av ting som røykestopp, alder (mindre forbrenning), og en enorm appetitt som fikk meg til å spise til alle døgnets tider. Noe som fikk meg til slutt å medgi at javisst, jeg hadde et alvorlig problem som det måtte bli gjort noe med snarest. Noe som viste seg å være enda vanskeligere enn jeg hadde antatt, da jeg bestemte meg for å snu trenden.

 


Stoooooor og slapp mage.

 

Videre skrev jeg om hvordan det var å begynne med en slags diett som ikke bare bestod av kaninfôr, som klart ville få meg til å miste motivasjonen etter noen dager. Jeg måtte finne MIN MÅTE å spise bedre på. Og det jeg gjorde var først redusere "junk food" inntaket til nesten null. Klart en må jo kose seg litt av og til, som ekspertene er enige i også. Men fjern den maten som en del av det daglige inntaket var det letteste faktisk. Og det ga litt resultater.

 


mmmmmmmmm, så mye deilige ting.
 

Det neste jeg måtte gjøre var å bli litt mer aktiv. Noe som er uten tvil enda vanskeligere enn å bare stoppe med junk food. Dette er en voldsom forandring i sine daglige rutiner, siden en begynner ganske så snart etter vektøkningen å bli litt lat, eller bedagelig. En blir utrolig flink i å komme på unnskyldninger om hvorfor en ikke skal gå en tur, eller trimme på ett eller annet hvis, i dag. La oss utsette det til en er mer motivert. Den dagen kommer ALDRI. En må bare gjøre det.

 


Vanskelig å motivere seg selv.
 

Det har nå gått et par måneder siden de første bloggene ble skrevet, og jeg kan se at jeg har fått resultater. Ikke mye, men en kan se det. Og enda bedre........familie og venner har kommentert det også. Ja det er motivasjon det.                                                                                 Selvfølgelig, jeg har ikke gått ned i et reality show tempo, eller tv reklame tempo. Men noen kilo har forsvunnet. Og bare det er jo utrolig deilig å registrere.

 


Fremdeles stor men uten tvil redusert.
 

På vekten i dag viser at jeg faktisk har gått i fra 95,5 Kilo og ned til 90,5 Kilo, på rundt 3 måneder. Som sagt, ikke noe verdensrekord, men en enorm personlig rekord som jeg faktisk er litt stolt over. Joda jeg skryter litt nå. Takker for alle de motiverende kommentarene som jeg har fått av alle dere.

 


"Thumbs up" for dere som motiverer andre.
 

For jeg føler meg som en verdensmester.

 

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

 

#slanking #overvekt #diett #trening #helse #ergometersykkel #tur

Å JOBBE PÅ CRUISE.......Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.


M/V Seabourn Pride med søsteren Seabourn Legend
 

Del 2: Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.

 Ja da hadde jeg altså fått et svar fra et av de mange rederiene som jeg hadde sent inn en søknad til. Og det rederiet var et cruise rederi, som var norskeid, og hadde et kontor i Oslo. Noe som gjorde det veldig lett med tanke på reise til intervju og greier. Avgårde med meg til intervjuet, til et rederi som hadde skip jeg aldri engang hadde satt mine bein på.

Som man allerede har gjettet, så gikk dette intervjuet meget bra. Det varte i mer enn 3 timer, og inkluderte en lunsj sammen med de to som var der for intervjuet av meg. Merkelige greier tenkte jeg, men i ettertid tror jeg det var for å se om jeg hadde bord mane'rer, da en fremtidig cruise offiser skal være vertskap for passasjerene når det er høytidelige middags selskaper (Formal Dinners). Dette var en fredag, og allerede på mandag ringte de meg og fortalte at jobben var min, og de ville sende meg en liste over hva jeg måtte gjøre før jeg kunne mønstre på skipet.


M/V Seabourn Pride i Rio De Janeiro
 

Etter at jeg hadde vert på mønstrings kontoret, som det het den gangen, og ordnet sjømanns-bok, og kjøpt endel personlige effekter jeg trengte, var det bare å vente på billetter og reiseinstrukser (hvem møter meg hvor, osv). Noe som kom etter noen ukers venting. Jeg fikk instruksene mine og ble fortalt at jeg skulle fly til Athen, Hellas, hvor jeg ville bli plukket opp av en «ships agent» som ville bringe meg til Pireus (havnebyen til Athen), der skipet lå fortøyd.

Selv om jeg allerede var i godt voksen alder, var det ikke noe å legge skjul på at jeg var ganske så spent på hva som ventet meg. Og den overraskelsen som ventet meg hadde jeg aldri i mitt liv forventet. For det skipet som lå og ventet på meg i Pireus, var ingen ringere enn det samme nydelige cruise skipet som jeg hadde beundret et par år tidlige oppe i Tromsø. Helt ubegripelig lykke følelse som strømmet gjennom hodet mitt.

Endelig, var jeg her, på dette vakre skipet som jeg hadde hatt i hodet i flere år, men ikke tenkt at jeg skulle ende opp her. Jeg følte meg som om jeg var plutselig så mange år yngre siden dette var en helt ny opplevelse jeg hadde, og ikke minst et helt nytt yrke som jeg hadde valgt. Klart, jeg var jo vant til båter og greier, og visste jo at jeg skulle bli en av Navigatørene ombord. Men det var faktisk alt jeg visste om denne nye og spennende jobben jeg hadde fått meg.


Jeg som 2. Styrmann
 

Jeg følte meg heldig..............................

 

 

Neste Del: Den lange og spennende reisen begynner.​

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

 

 

 

 

JEG HAR OVERDREVET!!!


Strever på sykkelen.
 

Del VI: Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Jeg har tidligere snakket om at jeg ble overvektig, erkjennelsen, planen om å miste vekt, samt hva jeg bestemte meg for å gjøre. Så ved hjelp av alle de gode råd og oppmuntringer jeg har fått av familie og venner, samt andre Bloggere her, har jeg begynt å miste vekt. Litt etter litt. Ikke fort, men de skjer sakte men sikkert.

Men nå har jeg møtt et nytt problem. Et alvorlig problem. Et problem som er i ferd med å slukke motivasjonen min. Nemlig tretthet og lett smerte beina mine, og i spesielt knærne mine. Jeg har overdrevet . Jeg begynte å kjenne litt smerte i knærne mine for et par uker siden når jeg trøkket skikkelig til på ergometersykkelen. Regnet med at dette var litt tretthet som ville forsvinne etterhvert som jeg ble sterkere i beina, og kondisen forbedret seg.


Det gjør vondt.
 

Men det har ikke forsvunnet i det hele tatt. Jeg føler voldsom smerte i knærne når jeg har høy belastning på ergometersykkelen,og hvis jeg går hurtig turer i bratte oppoverbakker. Noe som får meg til å roe ned, og nesten miste lysten til å fortsette.

Hva skal man egentlig gjøre her? Legge inn hviledager i mellom øktene, eller ha mindre belastning når man sykler eller går på tur? Uansett føler jeg det som om jeg har kommet til et skikkelig hinder, mentalt. Det er veldig lett å komme på unnskyldninger nå om hvorfor jeg skal skippe aktivitet en dag eller to.


Jeg er litt bekymret.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvektig #diett #trening

INGEN FLERE SIGARETTER!


Alltid en røyk i neven.
 

I del 3 skrev jeg om hvordan den første uken var da jeg endelig, etter 33 år med røyking, bestemte meg for å slutte med det. Jeg sluttet med å fortelle om at kollegaene mine hadde en stor rolle i at jeg faktisk klarte å slutte å røyke.

Del 4: 

Som sagt, mange av kollegaene min ville hjelpe til med å la vær å røyke mens jeg var til stede. Dette sa jeg at de ikke skule gjøre, siden jeg måtte bli vandt til at det ble røkt foran meg. Etter at jeg hadde avslørt at jeg skulle prøve å slutte fikk jeg en enorm støtte av kollegaene min. De alle ville hjelpe til. Helt utrolig å oppleve en slik solidaritet fra de jeg jobbet med. Det være seg røkerne som ikke røkerne. Alle var en motivasjonskilde.

Hver eneste dag som gikk fikk jeg spørsmålet "har du røykt i dag"? Og spesielt fikk jeg spørsmålet om morgenen da jeg kom inn på broa, på skipet. Det var begynt å bli en standard rutine hver dag, med spørsmålet om morgenen og utover dagen av andre kollegaer. Så en følte seg nesten overvåket på en måte. Men denne lille overvåkningen av meg, så fikk det meg til å tenke på at dette kan jeg faktisk klare siden alle er med på det. Samtidig følte jeg at det nesten ble en liten plikt at jeg faktisk gjennomførte dette. Både til meg selv og til alle de som var med på å motivere meg.

Utrolig nok så begynte ukene å passere, med ingen sprekk enda. Suget var jo enormt, men det hjalp faktisk å prate om det hver gang jeg fikk lyst på en sigarett. Og spesielt pratet jeg ofte med de som hadde selv sluttet å røyke for lenge siden. Så før jeg nesten viste ordet om det, så hadde flere uker og nesten en hel måned passert, uten at jeg hadde røkt en eneste sigarett.


Røyk røyk og røyk.
 

Dette var det som jeg hadde ventet på, for nå viste jeg at dette kunne jeg klare. For det ville vert et ufattelig stort personlig nederlag hvis jeg skulle nå begynne å røyke igjen etter nesten en måned med sug og lidelse. Det ville vert som om jeg sviktet meg selv, og alle kollegaene mine som hadde oppmuntret meg de første dagene og ukene.

Etter noen flere uker, kunne jeg konstatere at jeg nå var røykefri, og ville få sterkere selvdisiplin som ville overvinne røykesuget etter som tiden gikk. Jeg følte at jeg var omtrent i mål. En gigantisk personlig seier som jeg for alltid vil være ufattelig stolt over. Tror jeg gir meg selv et klapp på min egen skulder.

Men uten tvil, 2 tomler opp for Dere som hjalp meg.



 

KAPTEIN SKUTELØS

Ikke-røker

#røyking  #helse  #røykeslutt  #røykestopp 

MIN CRUISE SKIP JOBB..............valget av nytt yrke.


M/V Seabourn Pride 1995

Del 1. Valget av nytt yrke.

Etter 20 år med jobbing på cruise skip, har flere av mine venner, og ikke minst noen i familien og slekt spurt meg om jeg kunne prate litt om hvordan det egentlig er å ha en slik jobb. Jeg har aldri pratet mye om jobben min til noen faktisk, da jeg ikke har sett på det som noe spesielt interessant å prate jobb når jeg har fri.

Når jeg tenker tilbake på da jeg begynte på cruise, så var det faktisk bare en ren tilfeldighet at jeg endte opp i den type arbeid. Hadde aldri ofret en eneste tanke på den type arbeid, selv om jeg allerede hadde jobbet på skip (Sjøforsvaret) i 10-11 år. Og likevel endte jeg opp med å jobbe på forskjellige cruise skip i 20 år. Noe som jeg aldri har angret på i ettertid. 

Første gangen jeg så et cruise skip helt nært, var i Tromsø når jeg var i Marinen. Det var et cruise skip av den mindre typen, ikke en av de enorme som vi ser i disse dager. Denne typen var på størrelse med et hurtigrute skip. En størrelse som fikk meg til å lure på om det var et cruise skip eller bare en hvilken som helst passasjer båt. Men for en båt det var folkens! Det var uten tvi det vakreste skipet jeg noen gang hadde sett. Jeg glemmer aldri den ettermiddagen jeg stod å så på dette skipet som lå fortøyd ved Dampskipskaia i Tromsø.


M/V Seabourn Pride 1996

Da jeg dimmet fra Sjøforsvaret, etter å ha tilbrakt rundt 11 år der, fikk jeg det som den gangen (samme nå?) het en skolekontrakt. Det betydde at jeg hadde signert noen år tidligere en kontrakt som sa at jeg ville få en slags grunnlønn hvis jeg satte meg på skolebenken igjen etter forsvaret. Og det ble Bergen Maritime, og styrmanns skole, og skipper skole, som det het den gangen. Jeg hadde blitt en skoleelev igjen, i en relativt høy alder. Men var motivert som aldri før.

Etter siste eksamen fra Bergen Maritime, gjorde jeg som alle andre. Jeg sendte ut haugevis av jobbsøknader til alt av rederier jeg kunne finne navn og adresse på. Det ble sendt søknader til forskjellige fergeselskaper, lastebåtselskaper, tankrederier, Forskningsskip rederier, stand by båter (off shore), og sist men ikke minst til de som jeg nettopp hadde fått øynene opp for, nemlig forskjellige cruise rederier.

Ja da var masser av søknader sent inn, og det bare å vente. Men det tok faktisk ikke lang tid før jeg fikk et svar. Og, utrolig nok, det var et cruise ship rederi som var det første som sendte meg et svar. Og disse utrolig tilfeldigheten sørget for at det ble slik at dette var også det rederiet jeg begynte å jobbe for. Ikke verst hva?


M/V Seabourn Pride in Fiji 1996
 

Neste Del: Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.

 

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

Utrent mann på fjellet.


Stolt fet mann til fjells.

Ble oppringt av min kjære niese i dag og spurt om jeg ville være med på en liten tur på fjellet. Ingen nei i munn da jeg trenger treningen, samt at det er flott vær ute. Fin dag for en tur, og ikke minst litt bruk av forskjellige muskelgrupper.

Ingen hemmelighet at jeg ble helt utslitt etterhvert. Hadde ikke pust eller krefter igjen i beina når vi nådde toppen.

Her er noen bilder.


Sporty niese.
 

 
Bra kupert terreng for gamle bein.


Sporty niese.

 
Bra utsikt må en si.


Stolt gamling på fjellet.


Utslitt når vi kom ned igjen. men det var en fantastisk liten dagstur på noen timer.

Skal bli støl etterhvert tenker jeg, som ikke akkurat er i noe god form.

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#tur #trening #fjellvandring #fjellet #trening









 

JEG STUMPET RØYKEN.


 

Del 2 endte med at jeg hadde gått en dag og kveld uten røyk.

Del 3: 

Den første dagen og påfølgende kvelden gikk faktisk ganske greit. Overraskende greit, til tross for at røyking og sigaretter var i hodet mitt ganske så ofte. Tror nok det var på grunn av at jeg innerst inne viste at det ville vert ufattelig svakt å sprekke etter bare en dag. Det ville vert nummer en Loser det!

Neste dagen var faktisk helt den samme. Tenkte på røyk hele tiden, og spesielt om kvelden da jeg satt alene på lugaren min. Tenkte på at jeg allerede hadde gjort unna dag nummer 2. Men jeg viste jo innerst inne at det er tross alt BARE dag nummer 2, ikke år nummer 2. Og det jo ikke akkurat narkotika vi snakker om her heller. Det er jo tross alt bare tobakk.

Dag nummer 3 var igjen samme. Morgenen og dagen gikk i mer eller mindre samme spor. Bortsett fra en ting. Den dagen bestemte jeg meg for å satse fullt ut på å prøve med full røykestopp. Så på ettermiddagen fortalte jeg kollegaene mine at jeg faktisk ikke hadde hatt en sigarett på tre dager. Reaksjonen var som forventet, med masser av spørsmål om at jeg skulle slutte å røyke, og om jeg allerede følte suget.


Alltid en røyk i kjeften.


Dag nummer 4 ble spesiell. Meget spesiell. Grunnen var at masser av kollegaer hadde allerede plukket opp at jeg nå skulle prøve å slutte å røyke. Samtlige, inkludert røykerne som ikke røykerne fortalte meg at de støttet meg fullt ut og at de skulle gjøre de de kunne for å hjelpe meg. Inkludert unngå røyking når jeg var til stede. Noe som jeg sa de ikke skulle gjøre, siden røyk var noe som jeg ikke kunne bare unngå, siden mange av venner og familie er røkere. Bedre at jeg blir vant til å være rundt det, selv om jeg ikke røker lengre.

De neste dagene gikk relativt lett egentlig, med mye røykesug selvfølgelig. Jeg brukte endel tid på internett når jeg hadde pauser, og om kvelden, for å lese mest mulig om hvordan det var å slutte å røyke, og hva slags abstinenser man kunne få, hvordan en ville føle suget etter at tiden gikk, og selvfølgelig hvilke helsefordeler man ville få etterhvert. Det alene var faktisk motiverende nå da jeg faktisk hadde tatt skrittet.

I neste del skal jeg prate om hvordan kollegaene mine spilte en stor del i at jeg klarte det.

 

KAPTEIN SKUTELØS

#røyking #helse #røykestopp #røykeslutt 

 

DEL 2: JEG STOPPET Å RØYKE!


Da det var kult å røke.

Forrige Del avsluttet jeg med: Askebegeret ble fullt uansett virket det som. Og dagen etter kunne jeg konstatere at jeg igjen hadde røykt en pakke med sigaretter per dag...................................

Så der satt jeg altså, en morgen, på lugaren min og konstaterte at jeg ikke var i stand til å en gang reduserer røykingen når jeg var ombord på skipet. Noe som var helt utrolig siden jeg røykte minimalt i arbeidstiden, så en ville tro at jeg kunne i det minste klare det. Noe måtte gjøres her for å i vertfall prøve å redusere all røykingen, siden jeg var bekymret om at det bare ville øke når jeg hadde lengre ferier. For jeg kjenner jo mange som røyker mye mer enn jeg gjorde. Så jeg bestemte meg der og da for å gjøre et forsøk.

Det første man trenger, etter at man har fått litt motivasjon, er en plan. En plan for å bestemme seg hvordan en skal gjøre dette, og hvordan en skal holde motivasjonen oppe. Dette er jo det aller vanskeligste når en skal prøve å redusere eller slutte med røyking. Jeg så på kartongen som lå i hyllen, og telte 3 pakker med sigaretter igjen. Hvilket betydde at en ny kartong måtte kjøpes innen 3 dager, hvis jeg skulle fortsette å røyke, men også redusere antall sigaretter per dag. Eventuelt jeg skulle prøve på å se hvor lenge jeg kunne gå uten å kjøpe meg en ny kartong.


Røyking på jobben.

Jeg gikk for det siste alternativet, som var å prøve å gå så lenge som mulig uten å kjøpe en ny kartong. Noe som utvilsomt var det vanskeligste alternativet, og som høyst sannsynlig også var det som ville ryke først. Men en må jo prøve, ikke sant? Som sagt, så gjort.

Ja så var 3 dager unnagjort, og jeg gikk å la meg vel viten om at den første deilige sigaretten med kaffe om morgenen ikke skulle bli. Blandede følelser av litt spenning, anger, mot, motivasjon, og nysgjerrighet over hvordan dette ville gå. For de som aldri har røket eller røkere som aldri har prøvd å slutte, dette er naturlige tanker. 

Den neste morgenen da jeg stod opp, tenkte jeg automatisk på det samme som jeg hadde tenk over da jeg la meg kvelden før. Men jeg hadde ikke noe spesielt sug ennå. Det kommer vel i løpet av dagen tenkte jeg, når kroppen begynner å savne den regulære nikotintilførselen. Men det skjedde ikke, før sent på dagen, og da var dagen nesten omme. Jeg hadde klart meg en hel dag uten en sig. Merkelige greier tenkte jeg, siden jeg hadde forventet et svare strev allerede.

Den første kvelden ble den første store prøvelsen, siden jeg hadde en lugar alene, og pleide å se på filmer eller serier for å slappe av etter en lang dag, der jeg normalt sett økte røykefrekvensen min. Jeg satt som vanlig å så på tv da det slo meg at jeg trengte noe annet i kjeften, ellers så sprekker jeg fort. Jeg hadde en skål med frukt på lugaren, som ble redningen. Dette skulle vise seg å bli det som kalles et tve-egget sverd, da vektøkningen ville starte pga annen mat jeg stappet i munnen. Men dette er om hvordan jeg faktisk klarte å stoppe med røkingen, etter 33 år.

Mer i nest del.


På tide å spytte den ut.
 

KAPTEIN SKUTELØS.

#røyking #helse #røykeslutt #røykestopp 

PRØVE Å MISTE VEKT MENS ANDRE SPISER SNOP FORAN DEG.

Etter endel innlegg om hvordan det var å legge på seg, og deretter medgi at en virkelig var iferd med å bli kraftig overvektig. Klarte jeg, som jeg skrev om, å så smått begynne å legge om livsstilen min ved å spise mindre junk food og bevege meg litt mer.



I begynnelsen er dette ganske lett, da en er supermotivert, og faktisk ser at vektøkningen stopper opp, og en starter sakte sakte med å miste litt vekt. Superduper motivert er hva jeg er. Men så begynner det som vi alle var fortalt, at det går ikke like lett hele tiden, og motivasjonene får noen ganger en trøkk her og der, og en føler motbør fra alle kanter. Dette var jo vi klar over.

En ting man ikke har kalkulert med, er jo at venner og familie ikke er med på dette. Joda, de støtter om oppmuntrer det de kan, mens de gomler i seg sjokolade, potetgull, og masse annet snacks, rett foran oss.



Nå er jo ikke vektreduksjons prosjektet noen andre sitt, enn mitt eget. Men det er jo nesten tortur å observere folket rundt seg spise snop hver dag, som om de nesten gjorde det med vilje. Noe de selvfølgelig ikke gjør, da det stort sett er uvitende om den indre maktkampen som foregår.

Snakket med et annet yngre familiemedlem, som har selv nettopp hadde "trent seg ned". Hun fortalte meg at dette er noe som jeg rett noe som jeg bare må godta, siden dette vil aldri stoppe. Istedenfor skulle jeg se på det som trening av viljestyrken min. Det var lurt sagt det.



Så da blir det vel nok endel "selvpining" i tiden som kommer. Vi får håpe at jeg ikke sprekker.

 

Kommentarer er som alltid meget velkommen.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvekt #diett #helse

MIN MOR, ER ET SKIKKELIG KVINNFOLK.


Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min kjære mor. Så lenge som jeg kan huske, har hun alltid vert en kvinne som bekymrer seg over barna sine. Ikke nevrotisk bekymring, men den gode moderlige bekymringen. Bekymringen om at barna har det bra og at intet vondt skjer med de. For......... Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min mor har hatt sine problemer, som mange andre. Min mor har hatt sine mørke dager, men har kommet seg igjen. Min mor har alltid kommet opp fra de dype bølgedalene hun måtte befinne seg i, for så å reise seg igjen, på grunn av ansvarfølelsen hun har for sine rundt seg. Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

    
Ut på tur,aldri sur.

Det virker noen ganger som om min mor fremdeles tror at alle barna hennes fremdeles er unge og litt forsvarsløse, så hun vil naturligvis beskytte dem. Hun vet selvfølgelig at vi nå er godt voksne mennesker, men sier at vi vil alltid være barna hennes. Derfor føler vi oss noen ganger som om vi er nesten unger igjen. Bare nesten.......for.... Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min mor har oppdratt 4 unger, med de utfordringene det måtte innebære. Samtidig har hun vert i jobb, så lenge det var mulig. År etter år har hun jobbet. Hun har jobbet med, noen ganger hardt med oss ungene, og hun har jobbet ute i arbeidslivet. År etter år har hun jobbet. Hun er nå i 70-årene og hun jobber fremdeles........på et gamlehjem........for..... Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

  
På reise langt hjemmefra.

Min mor er en morsom dame. Hun har ingen problemer med å være litt uhøytidelig og le av seg selv hvis hun har gjort noe morsomt. Eller sagt noe morsomt. Min mor har meget godt humør, og elsker å le. Min mor elsker gode gamle komi-serier, eller komedier (filmer). Hun ler godt og høyt når hun opplever noe morsomt. For..........Min mor er et skikkelig kvinnfolk.

Min mor er en meget sporty dame. Hun har faktisk reist til fjerne strøk på kloden, helt alene i høy alder, eller med andre, masser av ganger. Noen ganger kan hun være ute og være sosial med oss barna til langt på natt. Hun er som sagt meget sosial, og kan gjøre mye, til tross for den voksne alderen. Hun står på som om hun var 30 år yngre. Hun er en stilig dame, som ikke kler seg som om hun var 30 år yngre, men som en stilig dame.......for......min mor er et skikkelig kvinnfolk.

   
På reise igjen, langt avgårde.

Min mor er et skikkelig kvinnfolk.



Er så takknemlig for at du er den du er.

Din sønn.

KAPTEIN SKUTELØS

#familie #sønn #hyllest #mor 

Del V : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Klar....Ferdig........GÅ!

Jeg har skrevet endel i siste om hvordan et var å oppleve et enormt vekthopp, pga av at jeg sluttet å røyke etter 33 år. Videre fortalte jeg om hvordan jeg endelig innrømmet at jeg var iferd med å bli meget overvektig. Og at jeg hadde bestemt meg for å gjøre noe med det.


Ingen veg utenom, så bare gjør det.

Det jeg gjorde var å begynne meget rolig med litt ergometersykling, og noen turer hver dag. Noen ganger bare en av tingene, hvis jeg hadde syklet for hardt. Junk food ble mer eller mindre skippet, bortsett fra litt kos av og til, siden jeg ikke kan bare skru på en bryter og forandre alt av matvaner etter et helt liv med "sus og dus".


Full "konsing" på ergometersykkel.

Vekten har faktisk begynt å gå ned.

Utrolig nok har jeg nå begynt å droppe litt i vekten min. En kombinasjon av gjennomføring av planen, oppmuntringer og gode råd fra folk og fe..........og.......Det er ufattelige har skjedd. Jeg har begynt å droppe vekt. Ikke mye men en halv kilo her og der. Dette er utrolig motiverende.


Her ser vi en meget motivert mann som har registrert et lite vekt tap.
 

Igjen, takker så mye til familie, venner, og ikke minst Dere her på Bloggen som har kommet med så mange gode råd og vink. Det er nesten umulig å klare slike ekstreme forandringer i livet, uten at noen er der og oppmuntrer. Two thumbs up for You.


2 thumbs up, for Dere som hjelper til.
 

 KAPTEIN SKUTELØS

#slanking #overvekt #diett #trening #helse #ergometersykkel #gåtur

 

DEL 1: HVORDAN STOPPET JEG Å RØYKE?


(ja da får det være nok tenkte jeg)

Jeg har allerede skrevet en del om hvordan det var å plutselig oppleve den enorme vektøkningen jeg fikk, etter at jeg sluttet  røyke. samt hvordan jeg etterhvert måtte bare medgi at jeg hadde et nytt problem istedenfor røykingen. Nemlig hvordan stoppe vektøkningen. Men hvordan klarte jeg egentlig å stoppe med røykingen min, etter 33 år med en pakke med sigs per dag? Hvordan kunne jeg, som aldri i mitt liv hadde egentlig følt noe spesielt sterkt ønske eller motivasjon om å slutte å røyke, klare det?


(Som en ser her, så er det røyking røyking og mer røyking, i alle situasjoner)

Det var faktisk ikke alle røykelovene som hadde blitt laget de siste årene. Ei heller var det snakk om prisen på røyk, da jeg var store deler av året ute av Norge pga jobben min, så jeg kunne kjøpe billige sigaretter uansett. Det var noe annet. Når jeg tenker på det, så hadde det ikke spilt noen rolle om hva det kostet, for det er i bunn og grunn bare snakk om hva man prioriterer pengene sine på. Så om en har råd til å betale alle regningene sine, og samtidig opprettholde røykingen, så er det til slutt bare om man vil slutte eller ikke vil slutte å røyke.

   (Nok er nok Kaptein Skuteløs)

Det som fikk meg til å endelig bestemme meg, var at jeg ikke klarte å redusere antall sigaretter jeg røykte, når jeg var ombord på skipet jeg jobbet på. Jeg hadde jo regnet med at jeg ville over tid bare røyke rundt 10-12 sigaretter de månedene jeg var ombord, siden det ikke var lov å røyke andre steder enn et mannskaps røykerom og sin egen lugar.Men det virket som om kroppen automatisk regulerte behovet for røyking, så jeg automatisk røykte mye tettere om kvelden da jeg satt alene på lugaren min å tittet på tv, så på filmer, eller var på internett og leste eller chattet. Askebegeret ble fullt uansett virket det som. Og dagen etter kunne jeg konstatere at jeg igjen hadde røykt en pakke med sigaretter per dag.

 

 
Det var lett  finne masser av bilder av meg, med en sig i neven eller munnen.

 

#røyking #røykestopp #røykestump #røykeavvenning #helse

 

Fin dag med min kjære mor.

Min kjære mor og meg selv tok en dag sammen, på Fløien, i Bergen.
Fantastisk dag med masse sol.


KAPTEIN SKUTELØS

#video #tur

Å MISTE VEKT ALENE.



Jeg har siste tiden skrevet om hvordan det var å legge på seg etter at jeg sluttet å røyke. Vekten bare økte og økte. Mye i begynnelsen, for så å roe ned tempoet etterhvert. Men fremdeles økte vekten sakte men sikkert.

Jeg skrev også om hvordan det var når jeg endelig måtte bare innse at jeg var begynt å bli overvektig, og noe MÅTTE gjøres, og det fort. Og jeg kom som skrevet, fram til en måte å miste vekt på, som passet til meg, som var totalt utrent, iferd med å bli feit og lat.

Det store problemet som åpenbarte seg ganske så snart var som vi alle opplever, kjedsomhet. Noe som ofte er en motivasjons-killer for alle og enhver som skal trene litt og miste vekt for første gang.


Jeg har klart å variere det litt, med å ta 20-30 minutter på ergometer sykkel, foran tv noen ganger, og 25-30 minutter med god gammel favoritt musikk på øret, uten tv. Så tar jeg meg en ettermiddags tur eller om kvelden, der jeg går i vanlig tempo i 25-35 minutter.



Det neste problemet er fremdeles at jeg gjør dette alene, da ingen i min familie bor i nærheten, bortsett fra et familiemedlem som jeg for tiden bor hos (i noen måneder). Noe som gjør at det er bare meg selv som gjennomgår stresset som det ofte føles som når en gjør dette for første gang i sitt liv.



Jeg tenker mye når jeg sykler eller går tur. Tenker så det knaker. Mye lure greier som jeg kommer på.  Hva med andre? Hva gjør andre hvis de driver med dette alene?

Kommentarer er velkommen.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvekt #diett #trening #ergometersykkel #motivere

Del IV : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Gjør noe med det.



I forrige innlegg pratet jeg om at nå når jeg endelig hadde innsett at jeg hadde blitt overvektig, var det jammen også på tide å gjøre noe med det. Slutt med alle unnskyldninger som man lager hele tiden for å utsette det som man vet en bør gjøre.

Ja da er det på tide å få stompen ut av godstolen og gjøre noe. Og her er hva jeg har så smått startet med:

Det første jeg tenkte på var å gi meg selv noen mål som jeg måtte jobbe mot. Ganske lette mål som ikke er for vanskelig å oppnå. Ellers vil jeg miste motivasjonen med en gang. Dette vet jo vi alle er det aller viktigste. Det bare må vere lett i begynnelsen!

Skal jeg begynne å jogge? Mener å huske at jogging var ufattelig kjedelig, og ikke minst knallhardt hvis en har elendig kondisjon. Hva med sykling? Skal jeg kjøpe meg en ny sykkel? hjelm, og alt annet som jeg trenger for denne aktiviteten?

 Kanskje jeg jeg skal begynne på helsestudio? Det koster penger og jeg må dra dit hver gang jeg vil trene litt. Har en anelse jeg vil komme opp med masser av grunner til hvor jeg utsetter hvert besøk. Dermed ender jeg opp med å betale for ingenting. Jeg vet mange kjenner seg igjen her. Sorry, men jeg måtte bare begynne å flire bare med tanken på meg selv i et trenings studio.



Så hva ble det til????????Jeg endte opp med en Ergometer sykkel. Grunnen var at det fantes en et par år gammel ergometersykkel i leiligheten allerede. Perfekt for en som meg, da jeg kunne stille den foran tv og se på filmer og serier når jeg syklet avgårde. Etterhvert kan jeg jo forandre litt på opplegget ved å lytte til musikk istedenfor, når jeg sykler i veg. Mer tilrettelagt kan det ikke bli.



I tillegg til ergometersyklingen, fant jeg ut at å gå tur av og til også funker. Klart, som ekspertene forteller oss, når en er ute å går en tur, bør man kanskje prøve å gå på en måte (fart eller hvor man går) som gjør at pulsen går litt opp, så en blir litt andpusten.



Kombinert med en reduksjon i «junk food» spising, og minimalt med snacks sent på kvelden, så har faktisk vekten min sakte begynt å droppe. Sakte, sakte, men du store allverden, den stoppet opp først, og nå har den begynt å droppe. Fantastisk motiverende.



Kaptein Skuteløs.

#slanking #overvektig #diett #trening

Del III : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Hva nå Fat Boy?



Så nå, når jeg har endelig forstått at jeg faktisk har blitt kraftig overvektig, eller «småfeit», eller lubben hvis en vil. Er det nok på tide å se på hva en kan gjøre med dette. Med det mener jeg selvfølgelig, hva en kan gjøre for å miste noen kilo og kanskje få en litt bedre kondisjon igjen, og dermed et litt bedre liv kanskje.

Som nevnt på slutten av det forrige innlegget, er det et mylder av folk «der ute» som er nesten aggressivt påtrengende for å selge oss gode råd om hvordan vi skal miste vekt, og få en bedre kondisjon. Og de fleste av dem har aldri vert overvektige, men i sin arroganse tror de kan sette seg inn i en overvektig sin verden og tankesett. De bombardere oss med kule råd og vink, med flotte illustrasjoner om hvor lett det egentlig er.

Det som er interessant her, er jo det faktumet at vi alle vet hovedreglen for å miste vekt. Og det er jo å «brenne» flere kalorier enn vi konsumerer. Dette har vi lært i skolen, av familie og venner, eller i tusenvis av artikler i blader og på Internett. Dette vet vi alle sammen. Problemet er jo bare???. det er ikke «bare bare» i det hele tatt, da det er utrolig mange faktorer som spiller inn for å få oss på rett kurs igjen.



En ting har ekspertene helt rett i, og det er at vi bør starte forsiktig. Veldig forsiktig. Dette for at vi ikke skal miste motivasjonen med en gang hvis det begynner å bli slitsomt, eller om det begynner å butte i mot av flere årsaker. Men dette er vel stort sett det samme som alt annet i livet, når vi skal lære noe. Her skal vi jo lære noe nytt igjen vel. Så vi er jo alle enige i at det kan ikke gjøres for fort.

Så hvordan gjør vi dette da? Hvordan klarer vi å motivere oss til å begynne å forandre livsstilen vi har hatt opp til nå. Som allerede nevnt, må det bittesmå forandringer til i begynnelsen. Det jeg gjorde var å planlegge først. Noe som de fleste gjør, tror jeg. Mikro-mål om å droppe et kilo i løpet av en uke (første uken er lett), og så droppe et halvt kilo per en eller 2 uker. Utrolig nok, men det aller første er faktisk noe av det letteste, da det ofte er lettere å la vær å gjøre noe, enn å begynne med å gjøre noe. Og det var å redusere junk food spisingen. Ikke stoppe opp, men redusere den. Dette alene fikk meg til å droppe et halvt kilo første uken. Det var motiverende det du! 

Så kommer det vanskeligste, som er å innføre noe nytt. Nemlig å bli litt mer aktiv enn man normalt sett er. Her kommer jo min latskap og manglende motivasjon inn i bildet. Dette er den første motbakken jeg opplever. Som også nevnt, føler jeg at her er det store veiskillet der jeg faktisk må velge hvilken vei jeg skal gå. Alt av unnskyldninger og andre negative tanker må ut av hodet. Dette er jammen ikke så lett, etter så lang tid. Ut å gå «Fat Boy»!



Her er det bare å referere til alle ernæringseksperter og helsepersonell. Littegrann mer bevegelse er stort sett alt som skal til, så lenge en går med litt høyere puls en man vanligvis har. Vi snakker ikke om timevis med vandring, men 20-30 minutter om gangen. Når jeg først fikk den store bakenden min ut av god-stolen og gikk en kort tur om enten kvelden eller morgenen/formiddag, gikk det ikke så lang tid før jeg ble vandt med det. Mitt store problem er at jeg ikke har noen å gå med, så jeg har tenkt på å lytte til musikk når jeg går.

Så hva med trenings aktiviteter? Det er så mye «der ute» om det også. Hvilken aktivitet, og når tid skal en gjøre de? La oss se på det.

Kaptein Skuteløs.

#slanking #overvektig #diett #trening

Del II : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Innvirkningen.

I del I fortalte jeg om at jeg hadde etter årevis med røyking, og plutselig et nytt liv uten tobakk, blitt tyngre og tyngre. Et resultat av et opp våknet villdyr av en appetitt, og en manglende metthetsfølelse. Vekten hadde økt så mye de siste få årene, at jeg nå har bare måtte erkjenne at jeg har blitt, som tittelen sier: totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat. Og det store spørmålet som henger i luften er Hva kan gjøres med dette, eller Hvordan kan det gjøres.

Så hvilken innvirkning har nå denne voldsomme vektøkningen fått i mitt liv? Det er ganske så mye faktisk, når en først begynner å tenke etter. Noe som Jeg er ganske så sikker på de fleste andre som begynner å føle seg overvektige vil kjenne seg i igjen i.

Og det første er at klærne begynner å bli litt trangere her og der. Noe som i begynnelsen ikke er noe stort problem, da en meget lett kan akseptere dette faktumet, og en blir også fort vandt til  å gå med litt strammere klær. Men strammere og strammere blir de. Helt til en må begynne å kjøpe nye klær med andre størrelser. Og det er noe som vi alle med vektøkning kjenner igjen. Dette vil etterhvert bli en av de første store aha-opplevelsene.



Hvor mye mer mat vi begynner å konsumere, er også en ting som man ikke helt legger merke til med en gang. Man klarer liksom en bolle til, en hot dog til, eller en porsjon med middagsmat til. Personlig oppdaget jeg at når jeg spiser pizza, noe som er favorittmaten min, så klarte jeg etter hvert å spise opp en hel pizza alene. Ikke nok med det, men størrelsen på pizza?en gikk opp også. Jeg hadde fått dette «bare et lite stykke til» syndromet, selv om jeg allerede var mett. Noen ganger da jeg spiser opp hele pizzaen, forteller meg selv i hodet at det er ingen vits i å spare på 2-3 små stykker. Det blir liksom så lett å bortforklare hvorfor man egentlig skal stoppe å spise rett før man blir for mett. Også har vi selvfølgelig en av de store syndene?..snacks sent på kvelden når en bare sitter der og ikke gjør på annet enn å glo på noe.



Man har da kommet til det punktet der det ikke er noe veg utenom faktumet, og en medgir at ja, en har blitt overvektig. Litt fornektelse henger alltid igjen, og en prøver så godt en kan å bagatellisere at en er faktisk overvektig. Men den kalde virkeligheten blir ganske så klar hver gang man ser seg selv i speilet når en er lettkledd, eller naken. En står der og studerer seg selv, som vi mennesker har gjort siden tidenes morgen. Bortsett fra at denne gangen er det med et mye mer selvkritisk syn, der en står og glor på vommen sin, bakenden sin, og for oss menn «manne-puppene». Hjelpe meg som jeg ser ut??.

Om ikke den allerede har begynt å forsvinne, så begynner kondisjonen ihvertfall til å forsvinne ganske kjapt nå. Ting begynner å bli litt vanskeligere å gjøre. Vi noen ganger roer oss ned slik at det er i et mer behagelig tempo som ikke får pusten til øke. Vi begynner å unngå for mye bruk av beina, slik at en ikke trenger å gå for mye. Hva er jo vitsen med å gå når en kan transporteres. Hvis man gikk på mange turer tidligere, så vil disse turene snart forsvinne ut av livet sitt, med en unnskyldning hver gang man enten takker nei eller kansellerer en tur. Vi begynner å finne på gode unnskyldninger for alle de tingene som vi skulle ha gjort, men som vi utsetter, eller plutselig ikke trenger å gjøre lengre. Man blir sittende mer og mer på bakenden i en god stol eller sofa, og glor mer og mer på tv og Internett. Man er rett og slett iferd med å bli lat.

Ting begynner å bli så mye vanskeligere å gjøre, nå når en har fått så mye mer vekt å drasse på. Samtidig som kondisjonene forverrer seg. Dette kalles jo for et tap/tap scenario, og kan for ende i en nedadgående spiral, der en bare blir større og større, og får en dårligere kondisjon hele tiden. Som vi alle vet, er dette meget vanskelig å stoppe eller snu. Jeg blir fort andpusten nå, og spesielt når jeg går i trapper og oppover en bakke. Jeg er mer avhengig av mer løst sittende klær for å klare å bevege meg fritt (fleksibilitet). Og jeg har faktisk begynt å få problemer med å bøye meg ned (knyte skolisser for et eksempel), da den store magen min begynner å hindre meg. Høres dette familiært ut? For mange av oss, ja.

Så, igjen vil man spørre seg selv?..Hva kan gjøres med dette, eller Hvordan kan det gjøres. Dette er vel et av disse dagers store spørsmål. Og i takt med tiden vi lever i, masser av mennesker har opparbeidet seg en slags ekspertise i dette, og har publisert sine fantastiske (og dyre) råd om hvordan man takler det. Mange av disse menneskene har faktisk aldri vert overvektige, så en kan fort luke bort rådene fra dem.

KAPTEIN SKUTELØS

#slanking #overvektig #diett

 

Del I : Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.



 

Erkjennelsen.

Etter 33 år med røyking, og uten noe som helst annet enn vanlig aktivitet, bortsett fra en tur her og der. Besluttet jeg for 5-6 år siden å slutte med røykingen. Hvordan jeg klarte å slutte, etter 33 år, er en annen story, da denne story'en handler om vekt-eksplosjonen som jeg opplevde.

Det aller første som skjedde var at jeg merket at appetitten tok helt av, og jeg hadde en slags sultfølelse bokstavelig talt hele tiden, uansett når tid på døgnet det var. Det var som om magen min var et hulrom som aldri kunne bli fylt opp.
Allerede etter første uken som ikke-røyker hadde jeg lagt på meg et halvt kilo. Spisingen og vektøkningen, pga av en dyrisk appetitt som jeg plutselig hadde fått, fortsatte i et voldsomt tempo de neste 4 månedene. Istedenfor å ha en sig i munnen nå og da, ble det små-spising, og spesielt snacks om kvelden, når jeg så på tv.


Etter 4 måneder hadde jeg som en person med bare 171 centimeter fra bakken og, gått ifra 78 til 90 Kilo! Dette medførte at alt av klær, inkludert mine uniformer, da jeg jobbet på cruise skip, måtte byttes ut. Det ble dyrt det.

Men det stoppet ikke der. For jeg var hjemme et par måneder om gangen, så gikk jeg opp noen kilo hver gang, også gikk jeg ned noe (ikke alt) når jeg var tilbake på jobb. Men det ble nesten som et skritt fram og to skritt tilbake, siden vektøkningen bare fortsatte, om ikke så fort som i begynnelsen. Men den fortsatte og fortsatte. Sakte men sikkert økte vekten min.

Etterhvert ble jo jeg mer og mer klar over at dette nå hadde blitt et problem. Noe som jeg egentlig ikke tenkte så mye på, før jeg så meg selv på bilder, sittende, og den store magen min som nå veltet utover og dekket beltet mitt.  Og selvfølgelig, buksestørrelsene gikk opp hele tiden også. Pluss at det ble mer og mer vanskelig å bøye seg framover når jeg skulle knyte skolissene. Noen som kjenner seg igjen her? ;-)

Nå har det altså gått 5-6 år etter røykestoppen, og jeg har klart å nå den voksne vekten av 95 Kilo! Noe som rett og slett ikke kan ignoreres lengre, så jeg må medgi at jeg har ikke bare blitt overvektig, eller kraftig overvektig, men iferd med å bli feit.



Som tittelen forteller, jeg føler meg i en ufattelig dårlig form. Totalt utrent, og border-line lat.
Noe må gjøres! Og det kjapt.

Så det store spørsmålet er HVA???........eller......HVORDAN skal det gjøres.

Ja si det

Kaptein Skuteløs

#slanking #overvektig #diett

Hva er slektningene våres verdt?

I nyhetsbildet de siste ukene har det som forventet vert mye om Farmen avslutningen, Politispaner/Narkobaron saken, Johaug saken, President Trump, samt endel aktuell sport.

Men en sak som virkelig fikk haken min til å dette, var en sak om 2 eldre (94 og 95 år gamle) mennesker som ikke kunne få lov til å tilbringe de siste årene sammen på det samme sykehjemmet.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/eldre/charles-94-og-gunvor-95-faar-ikke-bo-sammen-etter-67-aars-ekteskap/a/23925008/

Trodde vi hadde snart nådd bunnen av hvordan man behandler medmennesker her i landet. Landet der vi digger å fortelle utlendinger hvor bra vi er. Landet som av en eller merkelig grunn topper forskjellige lister over livskvalitet til innbyggerne.

Ville blitt interessant å se om velgerne i denne kommunen stemmer inn igjen folk som rådmann i Arendal kommune, Harald Danielsen, og Atle Svendal (Ap), som er leder for komité for helse og omsorg i Arendal kommune, ved neste valg.
Harald Danielsen, og Atle Svendal burde vert «named & shamed» overalt.
Men som vi har opplevd så mange ganger tidligere, nordmenn har allerede glemt dette før neste episode av Farmen og Kardashians har begynt.

Er det rett og slett ikke krav til kvalitet eller arbeidsinnsats når en er ansatt i Stat og Kommune.

Norge den siste Sovjetstat?

 

Tenk på det.

Kaptein Skuteløs.

#eldre #velferd #pensjonist

På gang.

Ja da er vi på gang.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

, Bergen

Sjømann, Globetrotter, Kverulant, Rabulist. Observatør og Samfunnskritiker. PS. Ufattelig overasket og skuffet over at 95% av alle Bloggerne her er så Selvsentrert at de ikke gidder å besvare andre sine kommentarer på innleggene deres. Heldigvis er de resterende 5% trivelige mennesker, og en trenger ikke mer en det.

hits