april 2017

Opp elven til Saigon.


Fargerike båter i Vietnam.

 

Som nevnt i forrige del, å seile opp elven i 3-4 timer, til Saigon, eller Ho Chi Min City som den heter, er en helt utrolig erfaring å ta med seg. Med alle bukter og ender, og sigg-sagging vi gjør rundt i alle svingene opp elven, og med en trafikk som øker og øker i intensitet hele vegen opp til vi er fortøyd nesten inne i byen.

 


Utrolig trafikk i denne elven.

 
Langt mellom broene, så en må krysse over uansett. Klikk på et bilde.
 

En passerer tett jungel noen steder, og lett bebyggelse andre steder. Så passerer vi industriområder som er plassert midt i en rydding i jungelen. Så ser man flokker med mindre bruksbåter der en tydelig ser at hele familien bor. Ja den Vietnamesiske losen fortalte oss at nesten alle de mindre og noen av de større båtene vi ser i elven er eid av en familie som også bor ombord hele livet.

 


Tidlig om morgenen på veg  oppover, og familiene har fortøyd i bøyer i elven om natten.

 


Hjemmekontor?
 

Det virker ganske så kaotisk i denne elven, og masser av sjømerkene er forsvunnet på grunn av alt som driver nedover elven vil noen ganger river de med seg, så har vi los ombord selvfølgelig. Selv om los er obligatorisk i dette landet også (som Norge er for utenlandske skip også), så er vi helt avhengig av ham, siden dybdene i mange elver forandrer seg hele tiden. Noe som losene er oppdatert på.

 


Det jobbes med alle typer skip.
 


Noen kommer og noen seiler.
 

Det er et merkelig (i våres øyne) system i elven, som gjør at trafikken har en flyt, uten at det er mye berøringer eller kollisjoner mellom store og små fartøyer. Men det er et nervepirrende skue for oss som ikke er vandt til dette systemet, så vi er alltid mentalt utslitt når vi endelig er fast fortøyd oppe i Saigon.

 

 
Hjem kjære hjem. Klikk på et bilde.

Som sagt, eleven svinger hele tiden, og etter noen timer dukker byen opp. Men en tror at den er rett der borte, for vi ser den ganske nær. Så viser det seg at vi skal svinge og svinge mer i elven i en og en halv time mer. Det blir litt synsbedrag å se byen tårne over sumpene.

 


Endelig er vi der.....trodde vi.

 


Jeg lurte fælt på hva denne karen tenkte da vi passerte ham i det moderne og nydelige hvitmalte cruiseskipet langt oppe i elven.


Etter enda mer nervepirrende trafikkgalskap i en elv som virket helt kaotisk, var vi endelig oppe, og fortøyd. Tid for frokost, klokken 10:30 om morgenen, etter å ha vert på bro siden 05:00. Også en liten lur, før dagen begynner (fortsetter).

 


Ja da var vi nesten fremme.
 

 

Neste del: Saigon

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere #asia #vietnam

Til Vietnam.


La oss ta grillen inn på stranden.
 

Del 9, til  Vietnam.

Jada hadde vi nesten gjort unna Thailand for denne gang, og for første gang i mitt liv. Og du store for en opplevelse det var. Ikke minst Bangkok, som viste seg å være akkurat som jeg hadde forventet. På godt og vondt. Selvfølgelig, de Thailandske øyene var eksotiske greier også, som jeg aldri glemmer. Så mange nye inntrykk for en uerfaren cruise skip offiser. Og nå, avgårde til Vietnam. Et land som jeg alltid har vist om, på grunn av den kjente krigen på 70-tallet. Men først en liten øy til i Thailand, på veg til Vietnam. Øyen Kho Kood, som vi brukte for et berømt beach BBQ for våres passasjerer.

La oss se noen eksempler på beach BBQ, som faktisk er fra skipet jeg var på.

 


Skipet ankret opp ute i bukten.

 


Russisk kaviar og Champagne til passasjerene. Vass ut og få.

 


Kos med grillet mat på strand.
 

Vi plukket opp losen rett utenfor Saigon River, som er elven vi vil seile i helt opp til Ho Chi Minh City. Eller Saigon by, som mange av oss kjenner byen som. Rundt 3,5 til 4 timer med sigg sagging opp elven, med masser av svinger, nedslakking av fart, og speed opp igjen. Med en helt ufattelig trafikk som jeg aldri har sett i en elv i mitt liv. Det er rett og slett et syn som må oppleves. Og vi var mentalt utslitt da vi endelig fortøyde nesten helt inne i Saigon by. En utrolig plass å ligge, for et par dager.

 


Vi seilte inn i elven tidlig om morgenen,på opp veg til Saigon.


 

Neste del: Opp elven til Saigon.

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere  #asia  #thailand  #vietnam

Videre fra Thailand og til Vietnam, Hong Kong.


Første båten jeg var på.

Del 8b: Videre fra Thailand til Vietnam og Hong Kong.

Etter å ha tilbrakt en dag til ankers utenfor den berømte ferieøyen Kho Samui, med strender, et par kalde å drikke, og shopping av suvenirer, var det å sette nesen nordover mot Bangkok. Ja da var altså turen kommet til Bangkok, byen med både det dårlige og gode ryktet. Byen som det sies aldri sover. Byen som ble enda mer berømt i sangen "one night in Bangkok" fra musikalen Chess. Byen som jeg ville 6-7 år senere nesten bosette meg i, og tilbringe mye tid de neste 10 årene etter det. Bangkok here we come!

 

 
Den beryktede trafikken i Bangkok. Solnedgang i elven. Klikk bilde.

 

Vi plukket opp losen klokken 5 om morgenen, som stort sett er obligatorisk i alle land i verden, selv om skipene har vert der mange ganger, og seilte opp elven til Bangkok. Siden skipet jeg jobbet på var av den mindre mer eksklusive typen kunne vi seile langt opp i elven til vi kom til broene som ikke var høy nok for oss. De store cruise skipene vil som regel fortøye i en industrihavn som ligger midtveis mellom Bangkok og Pattaya. Og Chao Praya som Bangkok elven heter, er en såkalt tidevannselv, som opplever høyvann og lavvann som havnene lengre ute gjør. Et meget interessant fenomen som gjør at vannet noen ganger går over breddene.​ Ta en titt.

 

 
Litt vann på kaia. Klikk bilde.

 

Bangkok var som forventet, og fremdeles er for de som besøker for første gang. En meget stor by med mye trafikk, og litt kaotisk. En merkelig mix av gamle og nye bygninger, og med mat og drikke serveringssteder absolutt overalt. Der et faktisk ikke et eneste kvartal i Bangkok hvor en ikke kan sette seg ned for å ha noe å spise og drikke på. Leste i en bok at halve landet var opptatt med å servere den andre halvdelen. Så her var det mye å utforske for en fersking som meg. Og heldigvis hadde jeg kollegaer som hadde vert her noen ganger tidligere, som viste hvor vi skulle dra for å spise og for å se på noe av det byen var kjent for.

 

 
Mat på en av de utallige fortau sjappene. Klikk bilde.

Forsiktig med maten i Thailand, hvis en ikke er vant til den. Spiller ingen rolle om en er vant til sterk mat. Noe veldig mange liker å skryte over.  Maten på fortau sjappene i Thailand er stort sett laget for de lokale, så den er både utrolig sterk, og ikke alltid laget med helse og hygiene i tankene. Fjærkreene som de forbereder har ofte svettet i den noen ganger utrolige heten der, hele dagen. Og javisst, jeg fikk reaksjoner. Kunne ikke gå på toalettet på flere dager. Som gjorde meg vettskremt, men legen ombord bare flirte å sa, kom tilbake hvis det har gått noen dager til. Tydelig at han hadde hatt flere av kollegaene mine til konsultasjon allerede. Det løsnet etter noen dager. Så litt forsiktighet er sunt.

 


På veg til neste havn.
 

Etter 2 dager var det avgårde ned elven igjen, og mot en Thailandsk øy som heter Kho Kood (kå kot på norsk blir vel det), med beach BBQ for passasjerene. Så videre til flere steder i Vietnam og til Hong Kong. Julefeiring like rundt hjørnet var det også.

 

Neste del: Vietnam

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere #thailand #asia

 

Å JOBBE PÅ CRUISE......vi var kommet til Asia.


Man ser masser av nydelige solnedganger fra et skip.
 

 Del 6: Ankomst Singapore og Sør-Øst Asia.​

Ja da hadde vi kommet oss helt til Singapore. Du store all verden for en første tur jeg hadde fått så langt, tenkte jeg. Vi hadde altså innen 6 uker klart å oppleve mange plasser i østre del av Middelhavet, Flere havner i Egypt, gjennom Suez kanalen og ut i Rødehavet, flere steder i østre delen av Afrika samt Madagaskar. Vi hadde hatt flotte sjø-dager der vi ikke så et eneste skip eller noe landmasser i det hele tatt. Vi hadde vert innom øygruppene Maldivene, Seychellene, til Sri Lanka, gjennom det beryktede (pirat problemer) Malacca stredet og til Malaysia.

  
Cruise skip har såkalte Tenderbåter, brukt for å transportere passasjerer til og fra land når skipet er til ankers. Klikk på bilde.
 

Tenke seg, dette var den aller første turen min på et cruise skip, og jeg var så heldig og ende opp på akkurat denne båten, som tilfeldigvis skulle re-posisjonere til en annen verdensdel siden høsten var kommet til Europa. Nesten alle cruise skip re-posisjonerer så de unngår vinteren mest mulig, da det er normalt sett dårlig vær med mye vind og høye bølger, med mye sjøsyke passasjerer. Så jeg kunne ikke fått en bedre start. Bevares så mye inntrykk. Nesten ikke mulig å fordøye alt.

 


Det er mange jobber en har på et cruise skip når man er styrmann.
 

Så, Singapore og nye passasjerer, og et nytt cruise som skulle foregå rundt omkring i Sør-Øst Asia, som er regionen hvor landene Malaysia, Thailand, Myanmar (Burma for noen), Kambodsja, Vietnam, Indonesia, og et par land til er plassert på kartet. Jeg tenkte, du store all verden, vil de neste 6 ukene gå like fort de første ukene? Vil jeg oppleve like mye som jeg allerede har opplevd så langt? Hvordan vil de bli å se og oppleve alle disse nye stedene som jeg hadde foran meg nå? Jeg viste ikke hva som lå foran meg, eller hva jeg kunne forvente i det hele tatt, da jeg aldri hadde vert i delen av verden før. Steike som jeg så fram til dette.

 


Brannlag nummer 1 ferdig med øvelse. Norsk 2. Styrmann, Polsk tømrer, og Filippinsk matros. Internasjonalt.
 

 

Neste Del: Singapore

 

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

Jobben tok meg til....Eksotiske Thailand, Vietnam, Hong Kong


Min første cruise båt.
 

 Del 8a: Til eksotiske Thailand, Vietnam, Hong Kong.

Etter en meget stressende dag i Singapore, med bytte av passasjerer, vedlikehold, og mottak av masser av reservedeler og forbruksmateriell til alle departementene i skipet, var det endelig avgang igjen. Det er alltid et relativt slitent mannskap etter en slik havn, som heldigvis ikke er av det vanlige, siden dette var en kombinasjon av turnaround port og etter en re-posisjonering til en annen verdensdel. Så etter at vi kastet loss satte vi baugen østover i Singapore stredet, og deretter nordover langs østkysten av Malaysia mot Thailand Gulfen.


Avgårde til Thailand, Vietnam, og videre til Hong Kong.
 

Jepp, vi skulle pinadø til Thailand for min første gang. Et land jeg alltid hadde vist om, men aldri besøkt, siden det var så langt borte fra vårt eget kongeriket. På andre siden av jordkloden. Flere eksotiske steder i vente for en fremdeles blodfersk 2. Styrmann på et cruise skip. Jeg kjente meg fremdeles utrolig heldig som hadde fått meg en slik jobb, så alt som var ikke så stilig meg jobben, tenkte jeg ikke på en gang. Jeg så bare framover mot de nye stedene vi skulle besøke, og prøvde å «fordøye» alle de nye inntrykkene jeg satt med, som kom tett i tett.

<VLUU L830 / Samsung L830> <VLUU L830 / Samsung L830> <VLUU L830 / Samsung L830> <VLUU L830 / Samsung L830>
Klar til avgang for alle og enhver, i samtlige departementer. Klikk for større bilde.


 

 

<VLUU L830 / Samsung L830>
Cruise Director David. Ansvarlig for alt av underholdning og aktiviteter for passasjerene annonserer, før avgang.

Først var det 2 deilige såkalte sjø-dager på oss. Som vi tilbrakte i østre del av Singapore stredet og søndre del av Gulf of Thailand. Dette er som en sikker forstår dager da vi bare er på havet og seiler i transitt på veg til en havn eller ankerplass. Disse dagene er meget hektisk for våre hotell kollegaer da de har fullt program med å yte service til alle passasjerene, som ikke kan forlate skuten. Og vi på dekk og maskin elsker sjø-dager, for vi kan da gjøre voldsomt mye vedlikehold, og reparasjonsarbeider, samt forberede oss på de fremtidige havnene vi skal anløpe. Herlige dager.

 <VLUU L830 / Samsung L830>  <VLUU L830 / Samsung L830> 
Vedlikehold, trening, og øvelser er en del av alle mannskapenes hverdag. Klikk på et bilde.

Første havn var til ankers utenfor en av øyene som ligger sammen med den meget berømte Thailandske ferieøyen Kho Samui, som ligger i den syd-vestre delen av Thailand Gulfen. Noen virkelige paradisiske øyer som årene senere bare ble mer og mer populære. Tropiske paradisøyer er vel den rette beskrivelsen her, med reinskoger og strender. Resort etter resort, eller strandhytte komplekser som det også heter, som turistene kan leie til alle prisklasser. Med eller uten «air condition». Bare vifte, eller ikke. Med eller uten mat (frokost lunsj og middag). En fikk liksom hele tiden små smakebiter på hvor man kunne reise når en hadde ferie fra skipet.

 
Mye strender når man jobber på cruise. Klikk bilde.

 


På veg til Bangkok.

Så var det til Bangkok, hvor vi skulle ligge i 2 netter og 3 dager.

 

Neste del: Videre fra Thailand til Vietnam og Hong Kong.

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

PÅ CRUISE......Stressende i Singapore.


Mitt hjem for mange år.

 Del 7: Singapore.

Singapore var en utrolig stressende havn for oss, denne gangen. Etter at vi hadde beveget oss fra havn til havn, helt fra Pireus, Hellas, så var det meget vanskelig logistisk sett å ettersende reservedeler, forbruksmateriell, og store mengder med mat og drikke for alle sjelene ombord. Ofte ville disse varene ankomme havnen etter at vi hadde seilt, så de ble som regel sent til en av de store havnene som de viste vi ville returnere til, i tilfelle vi ikke fikk de ombord i tide. Så det betydde at det var mye å gjøre, med lasting av alt mulig som var bestilt.

   <VLUU L830 / Samsung L830>
Guttaboys opptatt med å legge på plass og forberede på ny seilas. Klikk for større bilder.

Litt forklaring på organisasjonen ombord: Et Cruise skip er normalt sett delt inn i 3 hoved departementer, og masser av mindre departementer som tilhører hoved departementene. Det er Hotell departementet som er selvfølgelig det aller største, som er styrt av Hotell Manager (eller Director), og som tar seg av alt av hotell driften, som bar, kjøkken (bysse), vaskeri, restauranter osv. Vi har det teknisk departement som tar seg av maskineri, kjøling (air con, og ventilasjon), rørlegging, og elektrisk, for å nevne noen. Og som er styrt av Maskin Sjefen (Chief Engineer). Så har vi Dekk Departementet som jeg tilhørte, som inkluderte tømrere og teppeleggere, hospitalet med leger og sykepleiere, security (vakter), Navigatører (som meg selv), osv. Som igjen er styrt av Staff Captain (Vise Kapteinen), som er stedfortrederen til Kapteinen hvis noe skulle skje med ham.

 
Staff Captain og Chief Engineer (begge norske). Klikk for større bilde.

Absolutt alle hoved og under-departementene skulle ha reservedeler, forbruksmateriell, mat og drikke, bunkers, osv. For eksempel mitt departement fikk ombord karter, penner, viskelær, passere, ekstra tepper, mer maling, nye fortøynings trosser, nye redningsvester for å erstatte gamle, ting til hospitalet, osv, osv. Listen er flere meter lang faktisk. Så det ble en dag der mange av oss drev å bar på ting og tang. Samtidig kom det masser av service folk ombord, for å drive med rutine vedlikehold på utstyr i alle departementene, eller reparasjoner av utstyr som hadde gått i stykker. Skips agenter, og forskjellige styresmakter som Tollere, passkontroll, havnemyndigheter, lokale helsevesenet kommer ombord, for å sjekke skipets sertifikater med tanke all mulig type operasjon.​


Kapteinen sjekker kartene foran kartbordet, før avgang.

Dette anløpet er en av de virkelige stressende anløpene som en kan tenke seg, siden skipet akkurat har reposisjonert seg, og gjør seg klar til en sesong i et nytt området. Normalt sett var arbeidstiden for alt av Offiserer og de fleste mannskapene rundt 18 timer denne dagen. Ikke rart vi mislikte slike anløp. Men det var litt utenom det vanlige da.​


Et lite tverrsnitt av de forskjellige mannskaps stillingene i departementet.
 

Neste del: Thailand, Vietnam, Hong Kong.

 

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

Er folk her så jævla busy med seg selv at de ikke kan svare???


Ta deg tid til å besvare andre.
 

Har bare drevet med Blogging et par måneder her på denne serveren, og har allerede oppdaget noe interessant. Det er forbausende mange av Bloggerne her som faktisk er ganske så egoistiske og navlebeskuende. De stort sett skriver om sitt relativt kjedelige liv, som en ny genser de har kjøpt, eller at de bytter bleier på ungen, som de håper de vil tjene penger på. Greit nok, ikke noe i vegen med det egentlig. De om det, da vi alle har noen ganger kjedelige greier vi vil dele. Spesielt når vi ikke har det helt toppers, må vi dele.

 


Det er jævla synd på meg.
 

Men et annet fenomen jeg også har oppdaget, er litt mindre hyggelig. Det er den generelle latskapen her, når det gjelder å besvare folk sine hyggelige kommentarer. Virkelig, er folk så jævla busy med sitt liv og Bloggingen sin at de ikke en gang har ork til å sende en liten linje tilbake? Jeg forstår jo at når noen slenger drit som kommentarer på ens Blogg, er det bare å ignorere. Men når man gir et hyggelig komplement til noe eller noen, så forventer man faktisk at det blir besvart. Men neida, det er forsvinnende få som gidder. Det gjelder bare en selv liksom.


Selvmedlidenhet, den norske folkesykdommen.
 

Det er ganske tydelig etter bare noen måneder her på denne "site'en" at vanlig høflighet er ikke noe man skal forvente her. Dette er synd. Men som allerede nevnt, de om det. Gjør et forsøk da vel. Kom igjen, vær litt hyggelig med folk og fe'. Og ta deg tid til å besvare de som i vertfall er hyggelig mot Deg.

KAPTEIN SKUTELØS

#arroganse #uhøflighet #besvarelse

Jeg er virkelig heldig.


Mat fra absolutt øverste hylle.
 

Jeg er en meget heldig person.

Jeg har arbeidet på luksus cruise skip i over 20 år. Dette er skip som normalt sett har veldig mange mannskaper med tanke på antall passasjerer. En såkalt pax/crew rate. Passasjerene, eller gjestene som de ofte er omtalt som, betaler utrolig mye for å få den ekstremt luksuriøse behandlingen de får ombord, i form av service og bevertning. Det er stort sett et internasjonalt mannskap på slike skip, og vi representerer rundt 35-40 nasjonaliteter noen ganger. Vi blir tatt godt vare på av rederiet i form av innkvartering, gratis arbeidstøy (uniformer), og mat & drikke som blir servert til frokost lunch og middag med mange forskjellige retter å velge mellom. Og ikke glemme kaffe pauser klokken 10 og 15 der det blir servert kaker og greier til kaffen. Joda, bra greier, ingen tvil om det.


Noe å tygge på hele tiden.
 

En spesiell opplevelse som virkelig fikk øynene mine opp når det gjaldt hvor bra jeg egentlig hadde det her i livet, skjedde for rundt 20 år siden da vi hadde gjort et stopp i Djibouti for a bunkre opp alle tankene før vi la i vei ut i det Indiske hav. Som alltid så produserer et cruise skip masse søppel. Det være seg matavfall, vanlig søppel (papir, plast, osv), ødelagte gjenstander, gjenstander som ikke trengs lengre(utdaterte møbler, tepper og ting), med mere. Så en stor container blir som regel bestilt og plasser på kaien, nær en av lukene i skips siden. Og dumpingen blir begynt, av mannskapene.


Djibouti, et lite fattig land i Afrika.
 

Det neste som skjedde er noe jeg aldri vil glemme, for vi klarte aldri å fylle den store containeren. Ikke for at den var for stor, men på grunn av de lokale folkene. Det var som om julaften hadde plutselig kommet for dem. Det så ut som en maurtue rundt og oppi containeren, der de begynte å dra ting ut av containeren og utover kaien for sortering. Stort sett alt som var i containeren ble plukket opp og brakt hjem av de lokale. Alt av ting og tang som vi ikke hadde bruk for, og som vi dumpet, hadde fremdeles en stor verdi for dem. Det var et syn som brenner seg inn på netthinnen for evig tid. Alle disse tingene som vi hadde dumpet, bare forduftet.

 
Dette skjer fremdeles, den dag i dag. Uakseptabelt.

Jeg husker så tydelig at flere av mannskapene, inkludert meg selv hadde klaget på maten i mannskaps messen tidligere i uken, om at vi ville ha standarden opp på et høyere og akseptabelt nivå. Som vi var vant til hjemmefra. Skammelig. Jeg følte denne forferdelige skammen over at jeg i det hele tatt kunne klage på noe, når jeg nå på første rad kunne observere hvordan andre mennesker har det. Alt vi tar for gitt, uten å tenke over at vi egentlig er prisgitt og velsignet. Og at vi skulle være takknemlige for at vi kommer fra steder der disse tingene som vi akkurat hadde observert, ikke er en del av det daglige livet våres.

 


Fy faen, jeg har det bra.

 

Jeg er virkelig velsignet.

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Fattigdom #reise #cruise #djibouti

 

JOBBE PÅ CRUISE...Reisen gikk syd-østover langs Afrika kysten.


Mye strender når en jobber på cruise.
 

Del 5: Reisen går syd-østover.

I forrige del snakket jeg om at vi hadde forlatt Middelhavet, etter en såkalt "turnaround" (skifte av passasjerer) i Alexandria, Egypt. For så seile i konvoi gjennom Suez kanalen, som var meget interessant i begynnelsen, men etterhvert kjedelig. Ut i Rødehavet og til Safaga (også Egypt), og deretter til Djibouti, som var en sjokkartet opplevelse (egen blogg). Så satte vi nesen, eller rettere sagt baugen mot Gulf of Aden, som et par år senere skule bli meget beryktet på grunn av all piratvirksomheten der. Eller som jeg kaller det....væpnede ranere og kaprere. Pirater er et alt for romantisk uttrykk i disse dager med alle Disney filmene. Tusenvis av sjøfolk har bare de siste årene opplevd å sitte som gisler pga dette svineriet.  Så ut i Arabian sea, og sydover i det Indiske havet. Forbi kysten av Somalia, og til Mombasa i Kenya for en ny «turnaround», eller Embarkation day som det også blir kalt.


Djibouti til Kenya
 

Etter Mombasa var det til Zanzibar som er en delvis selvstyrt øy som tilhører Tanzania. En plass med en helt utrolig spennende historie med handel og vandel, samt den forferdelige slavehandelen som en gang holdt på i dette området. Jeg følte meg virkelig langt hjemmefra når jeg gikk i land her for å ta et par timer som turist. Spessielt siden alle glodde på denne fyren med melkehvit hud. Da vi forlot Zanzibar, seilte vi sydover til Madagaskar, en diger øy som ligger syd øst for Tanzania og utenfor Moçambique, på østkysten av Afrika. Et sted hvor jeg opplevde ekstrem høy luftfuktighet for første gang. Noe som vi vet er utrolig ubehagelig da en svetter hele tiden.


Meg i brannmanns utstyr. Man har mange forskjellige (ansvarsområder) jobber på et cruise skip.
 

Så ble det litt dager i sjøen og til plasser som Seychellene og videre til Maldivene, som er øygrupper midt i det Indiske hav, og meget eksklusive reisemål med utrolig mange øyer med strender så langt øye rekker. Og der lå vi i 2 dager (på hvert sted), så vi kunne gå ut på kvelden etter vi var ferdige med vaktene våres.


Mot Sri Lanka
 

Og så var det avgårde til Colombo på Sri Lanka. Noe som også sitter godt i minnet, på godt og vondt. Vi lå «over night» her også, så vi kunne igjen ha oss en tur på byen og leke litt turister noen timer, og kjøpe litt suvenirer som vi kunne bringe hjem. Samt postkortene vi sendte hjem. De var jo viktige. Om morgenen var det avgårde mot Malaysia og havnen Pinang (Penang), og da fikk vi nyhetene om at en enorm bilbombe (militante Tamiler) hadde eksplodert rett ved siden av hvor vi hadde hatt lunch inne i Colombo by. Velkommen til den store farlige verden.


Vakt på gangvegen Filippinsk kollega.
 

Også endte vi opp i Singapore, for min første av mange anløp.

 

Neste del: Sør-Øst Asia

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

JOBBEN MIN PÅ CRUISE....Så gikk turen fra Alexandria og gjennom Suez kanalen.


Kaffi om morgenen i en norsk fjord.
 

Del 4: Den nye jobben min.

I de forrige delene snakket jeg om hvordan det gikk til at jeg havnet i et cruise rederi, og hvordan det var å mønstre på for første gangen. Som beskrevet, de første dagene og ukene var ganske utrolig da alt var nytt og spennende på en måte, med masser av steder i Middelhavet jeg aldri hadde vert til. Og det var som forventet utrolig mye å sette seg inn i. For ikke å glemme alle de nye kollegaene mine jeg hadde fått.


Slapper av med en sig på akterdekk.

Etter at vi hadde fått ombord nye passasjerer i Alexandria, Egypt, så hadde vi som alle cruise skip en passasjer drill, eller livbåt øvelse. Denne øvelsen er for alle de nye passasjerene og de blir vist hvor livbåtene er, og de stiller opp i grupper med liv vestene sine på. Så blir de forklart alt om sikkerhet. Mer eller mindre det samme som man har på et fly før take off.

 

Ung Offiser på fortøyningsdekket. Ingen hjelm den gangen.


Ung Offiser på fortøyningsdekket. Flotte hvite uniformssko på fortøyningsdekket.

Så var det avgang, med Offiserer og mannskaper (fra dekk departementet) på fortøyningsdekkene forut og akterut for å kaste loss. Og deretter var det å legge seg til rette med skipet (posisjonere) å vente på Losene som skulle være ombord for Suez kanal transitten vi skulle foreta for å komme oss til Det Indiske havet, uten å seile rundt hele Afrika istedenfor.

 


Konvoi med skip gjennom kanalen.


Ørken så langt en kan se noen steder, med gammelt krigsmatriell her og der.
 

Så var det ut i Rødehavet, med Safaga som siste stopp i Egypt. En havn som er perfekt som utgangspunkt for turene til alle Pyramidene. Deretter avgårde mot Djbouti i Øst / Nord-Øst Afrika for et «bunkers stopp». Som egentlig er et stopp i en havn som ikke alltid er så populært blant turister, men som må legges inn så en kan toppe opp bunkerstankene før lengre sjøreiser startes (ut i det Indiske hav). Denne havnen ble min første virkelige aha-opplevelse angående hvor bra vi har det og hvordan livet til mennesker i andre land er, da fattigdommen i Djibouti er rett og slett helt ubeskrivelig. Noe som jeg allerede har skrevet om, men vil blogge senere. Etter Djibouti var det ut i det Indiske havet, der ville vi anløpe eksotiske steder som Maldivene, Seychellene, Tanzania, Kenya, Madagaskar, India, Sri Lanka, før vi ankom Sør Øst Asia.

Neste Del: Del 5, Mitt første møte med Sør Øst Asia.

     
Filippinske kollegaer. Alltid et smil på  lur. (KLIKK PÅ BILDE FOR STØRRE).


Ut på tur, aldri sur.
 

Neste Del: På veg syd-østover.​

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

 

 

Å JOBBE PÅ CRUISE......da den spennende reisen startet.


Fersk 2. Styrmann på Cruise. Gjett hvor bildet er tatt?

Del 3: Den lange og spennende reisen begynner.

Jeg ble mottatt av den 2. Styrmannen på skipet som jeg skulle avløse. Å avløse betyr at man er enten en stedfortreder når den du avløser drar på ferie, eller at personen har fått en annen jobb (i samme rederiet eller slutter), og du tar over denne personen sin jobb. Men først har man en overlapp, som det heter, som varer et par uker så man kan bli kjent med sin nye arbeidsplass, kollegaer og ansvarsområde. Han jeg avløste og overlappet med var en meget trivelig kar i fra Stavanger området. Takker for glitrende overlapp Arild (hvis du leser dette).

Ja så var det avgårde fra Pireus da, på min første tur som Styrmann på et cruise ship. Jeg følte virkelig at dette kom til å bli et eventyr for meg. Og jammen hadde jeg rett. Denne jobben skulle de neste 20 årene bringe meg til over 100 forskjellige land. Med et utall av havner og byer som er umulig å huske, da det er alt for mange. Men først en rundreise i den østre delen av Middelhavet. Og de første havnene etter jeg mønstret på var Mykonos og Santorini


Santorini, eller Thira som det egentlig heter på gresk. Jeg tok bildet tatt fra skipet.



 
Santorini. Solnedgang. Jeg tok bildet tatt fra skipet.


 Santorini etter solnedgang. Jeg tok bildet tatt fra skipet.

Så var det videre til andre havner i den østre delen av Middelhavet. Flere greske steder som Kreta, Rhodos ble besøkt. Tyrkiske steder som Antalya og Analya ble besøkt. Og deretter ble det videre til Kypros.​ Så var det videre til andre havner i den østre delen av Middelhavet. Flere greske steder som Kreta, Rhodos ble besøkt.  Og deretter ble det videre til Kypros, og til Haifa i Israel. Og til slutt en dag i Port Said, Egypt, før vi endte opp i Alexandria i Egypt, hvor cruiset liksom var over og vi byttet passasjerer.​ En slik havn på slutten kalles gjerne en Turnaround port, eller vi har en Embarkation day (nye passasjerer).

 


Fersk 2. Styrmann på gangvegen.

Neste cruise ville gå fra Alexandria, Egypt, og videre gjennom Suez kanalen, og til flere destinasjoner i Det Indiske havet.

 

Neste Del: Suez kanalen og til Afrika og videre.

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere



 

 

 

 

 

 

Å JOBBE PÅ CRUISE.......Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.


M/V Seabourn Pride med søsteren Seabourn Legend
 

Del 2: Intervju, ansettelse, og avgårde til skipet.

 Ja da hadde jeg altså fått et svar fra et av de mange rederiene som jeg hadde sent inn en søknad til. Og det rederiet var et cruise rederi, som var norskeid, og hadde et kontor i Oslo. Noe som gjorde det veldig lett med tanke på reise til intervju og greier. Avgårde med meg til intervjuet, til et rederi som hadde skip jeg aldri engang hadde satt mine bein på.

Som man allerede har gjettet, så gikk dette intervjuet meget bra. Det varte i mer enn 3 timer, og inkluderte en lunsj sammen med de to som var der for intervjuet av meg. Merkelige greier tenkte jeg, men i ettertid tror jeg det var for å se om jeg hadde bord mane'rer, da en fremtidig cruise offiser skal være vertskap for passasjerene når det er høytidelige middags selskaper (Formal Dinners). Dette var en fredag, og allerede på mandag ringte de meg og fortalte at jobben var min, og de ville sende meg en liste over hva jeg måtte gjøre før jeg kunne mønstre på skipet.


M/V Seabourn Pride i Rio De Janeiro
 

Etter at jeg hadde vert på mønstrings kontoret, som det het den gangen, og ordnet sjømanns-bok, og kjøpt endel personlige effekter jeg trengte, var det bare å vente på billetter og reiseinstrukser (hvem møter meg hvor, osv). Noe som kom etter noen ukers venting. Jeg fikk instruksene mine og ble fortalt at jeg skulle fly til Athen, Hellas, hvor jeg ville bli plukket opp av en «ships agent» som ville bringe meg til Pireus (havnebyen til Athen), der skipet lå fortøyd.

Selv om jeg allerede var i godt voksen alder, var det ikke noe å legge skjul på at jeg var ganske så spent på hva som ventet meg. Og den overraskelsen som ventet meg hadde jeg aldri i mitt liv forventet. For det skipet som lå og ventet på meg i Pireus, var ingen ringere enn det samme nydelige cruise skipet som jeg hadde beundret et par år tidlige oppe i Tromsø. Helt ubegripelig lykke følelse som strømmet gjennom hodet mitt.

Endelig, var jeg her, på dette vakre skipet som jeg hadde hatt i hodet i flere år, men ikke tenkt at jeg skulle ende opp her. Jeg følte meg som om jeg var plutselig så mange år yngre siden dette var en helt ny opplevelse jeg hadde, og ikke minst et helt nytt yrke som jeg hadde valgt. Klart, jeg var jo vant til båter og greier, og visste jo at jeg skulle bli en av Navigatørene ombord. Men det var faktisk alt jeg visste om denne nye og spennende jobben jeg hadde fått meg.


Jeg som 2. Styrmann
 

Jeg følte meg heldig..............................

 

 

Neste Del: Den lange og spennende reisen begynner.​

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere

 

 

 

 

 

JEG HAR OVERDREVET!!!


Strever på sykkelen.
 

Del VI: Jeg er totalt utrent, og i ferd med å bli feit og lat.

Jeg har tidligere snakket om at jeg ble overvektig, erkjennelsen, planen om å miste vekt, samt hva jeg bestemte meg for å gjøre. Så ved hjelp av alle de gode råd og oppmuntringer jeg har fått av familie og venner, samt andre Bloggere her, har jeg begynt å miste vekt. Litt etter litt. Ikke fort, men de skjer sakte men sikkert.

Men nå har jeg møtt et nytt problem. Et alvorlig problem. Et problem som er i ferd med å slukke motivasjonen min. Nemlig tretthet og lett smerte beina mine, og i spesielt knærne mine. Jeg har overdrevet . Jeg begynte å kjenne litt smerte i knærne mine for et par uker siden når jeg trøkket skikkelig til på ergometersykkelen. Regnet med at dette var litt tretthet som ville forsvinne etterhvert som jeg ble sterkere i beina, og kondisen forbedret seg.


Det gjør vondt.
 

Men det har ikke forsvunnet i det hele tatt. Jeg føler voldsom smerte i knærne når jeg har høy belastning på ergometersykkelen,og hvis jeg går hurtig turer i bratte oppoverbakker. Noe som får meg til å roe ned, og nesten miste lysten til å fortsette.

Hva skal man egentlig gjøre her? Legge inn hviledager i mellom øktene, eller ha mindre belastning når man sykler eller går på tur? Uansett føler jeg det som om jeg har kommet til et skikkelig hinder, mentalt. Det er veldig lett å komme på unnskyldninger nå om hvorfor jeg skal skippe aktivitet en dag eller to.


Jeg er litt bekymret.

KAPTEIN SKUTELØS.

#slanking #overvektig #diett #trening

INGEN FLERE SIGARETTER!


Alltid en røyk i neven.
 

I del 3 skrev jeg om hvordan den første uken var da jeg endelig, etter 33 år med røyking, bestemte meg for å slutte med det. Jeg sluttet med å fortelle om at kollegaene mine hadde en stor rolle i at jeg faktisk klarte å slutte å røyke.

Del 4: 

Som sagt, mange av kollegaene min ville hjelpe til med å la vær å røyke mens jeg var til stede. Dette sa jeg at de ikke skule gjøre, siden jeg måtte bli vandt til at det ble røkt foran meg. Etter at jeg hadde avslørt at jeg skulle prøve å slutte fikk jeg en enorm støtte av kollegaene min. De alle ville hjelpe til. Helt utrolig å oppleve en slik solidaritet fra de jeg jobbet med. Det være seg røkerne som ikke røkerne. Alle var en motivasjonskilde.

Hver eneste dag som gikk fikk jeg spørsmålet "har du røykt i dag"? Og spesielt fikk jeg spørsmålet om morgenen da jeg kom inn på broa, på skipet. Det var begynt å bli en standard rutine hver dag, med spørsmålet om morgenen og utover dagen av andre kollegaer. Så en følte seg nesten overvåket på en måte. Men denne lille overvåkningen av meg, så fikk det meg til å tenke på at dette kan jeg faktisk klare siden alle er med på det. Samtidig følte jeg at det nesten ble en liten plikt at jeg faktisk gjennomførte dette. Både til meg selv og til alle de som var med på å motivere meg.

Utrolig nok så begynte ukene å passere, med ingen sprekk enda. Suget var jo enormt, men det hjalp faktisk å prate om det hver gang jeg fikk lyst på en sigarett. Og spesielt pratet jeg ofte med de som hadde selv sluttet å røyke for lenge siden. Så før jeg nesten viste ordet om det, så hadde flere uker og nesten en hel måned passert, uten at jeg hadde røkt en eneste sigarett.


Røyk røyk og røyk.
 

Dette var det som jeg hadde ventet på, for nå viste jeg at dette kunne jeg klare. For det ville vert et ufattelig stort personlig nederlag hvis jeg skulle nå begynne å røyke igjen etter nesten en måned med sug og lidelse. Det ville vert som om jeg sviktet meg selv, og alle kollegaene mine som hadde oppmuntret meg de første dagene og ukene.

Etter noen flere uker, kunne jeg konstatere at jeg nå var røykefri, og ville få sterkere selvdisiplin som ville overvinne røykesuget etter som tiden gikk. Jeg følte at jeg var omtrent i mål. En gigantisk personlig seier som jeg for alltid vil være ufattelig stolt over. Tror jeg gir meg selv et klapp på min egen skulder.

Men uten tvil, 2 tomler opp for Dere som hjalp meg.



 

KAPTEIN SKUTELØS

Ikke-røker

#røyking  #helse  #røykeslutt  #røykestopp 

, Bergen

Sjømann, Globetrotter, Kverulant, Rabulist. Observatør og Samfunnskritiker. PS. Ufattelig overasket og skuffet over at 95% av alle Bloggerne her er så Selvsentrert at de ikke gidder å besvare andre sine kommentarer på innleggene deres. Heldigvis er de resterende 5% trivelige mennesker, og en trenger ikke mer en det.

hits