mai 2017

Da var det Hong Kong neste.


Snart på veg fra Halong Bay. Kornete bilde siden det begynner å bli en stund siden det ble tatt.
 

Etter at vi hadde vert i Halong Bay, var vi altså ferdige med Sør-Øst Asia, som hadde inkludert Singapore, Thailand, Kambodsja, og Vietnam, for oss. Og turen gikk nå videre til Kina, og Hong Kong. Et sted som også var helt ny for meg. Ok, de siste 20 stedene vi hadde besøkt, var jo helt nye for meg, siden jeg aldri hadde vert på disse kanter av verden i hele mitt liv. Spennende greier. Utrolig spennende greier.

 


Fra Nord Vietnam til Hong Kong, via Hainan stredet.
 

Først skulle vi ha en såkalt sjø-dag, som er en hel dag med transitt i havet. Noe som vi styrmenn alltid liker, for vi kan gjøre mye vedlikehold uten at en blir avbrutt av ankomst og avgangs rutiner, som tar opp mye tid i begge ender av dagen. Sjø-dager er normalt sett litt mindre stressende enn havnedager.

 


Blåser litt friskt noen ganger i Desember i Sør Kina Havet.
 

Turen gikk langs Kina kysten, og gjennom Hainan stredet, mellom fastlandet og øya Hainan, som hadde ganske så mye trafikk. Dette skapte en litt anderledes sjø-dag likevel, da vi var doblet opp på bro hele dagen, med en styrmann, 2 utkikker, en rormann, samt en senior offiser (Kaptein eller Staff Captain).

 

 
Ekstra utkikk og rormann. Klikk bilde for større.

 


Odd Jarle driver med noen rettelser. Som det er tid til i sjøen.

 


Maskinsjefen sjøl, Sven fra Hønefoss, hadde kommet opp på bro for en kopp kaffe.


Så var det langs Kina kysten igjen og mot Hong Kong. Et spesielt sted, med mye historie. Ufattelig skips trafikk, med små og store skip overalt. Og en kunne lett se at de hadde begynt å bygge i høyden, med mye høyblokker, da det var trangt om plassen. Husker at det ofte var mye dis om morgenen i denne delen av verden.

 


Så var det nesten ankomst Hong Kong, i morgendisen.

 


Her fiskes det midt i havnebassenget. En tradisjonell båt i bakgrunnen.

 


Det bygges i høyden. Legg merke til at de som bor på toppen ikke alltid har bra utsikt.

 


Blokker, blokker og mer blokker.

En annen spesiell ting som også ville skje,var faktisk at jeg skulle få tilbringe jul og nyttår ombord på skipet. Noe som jeg var vant til fra marinen, men ikke på denne måten. Laaaaaaangt hjemmefra, og med en masser av andre nasjonaliteter ombord. Hong Kong hadde gjort klart voldsomt med lys på bygningene, i skikkelig stil.


Nesten fortøyd.
 

 Neste.............. noen flere julebilder av Hong Kong.

 

 

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere #asia #kina #hongkong

Verdensberømte Halong Bay, Vietnam.


Halong Bay, nord i Vietnam.
 

Så var turen kommet til den verdensberømte Halong Bay, eller Ha Long Bay, som ligger nord i Vietnam. En bukt med noen helt utrolige små og store fjellformasjoner som kommer rett opp av vannet. Rundt 2000 små øyer og holmer. Et sted som er på UNESCO sin liste, og som også ble gjort berømt av filmer som James Bond, Kong: Skull Island (2017), Pan (2015), og ikke minst den klassiske filmen Indochine. Et sted som BARE MÅ oppleves, hvis en er på de kanter av verden.

 


Så en kan plassere det på kartet.


 


Masse øyer.
 

Dette stedet er så utrolig spesielt, så jeg har tenkt å legge inn ganske mange bilder herfra for alle , så en kan virkelig kan få et innblikk i hvordan det ser ut der.

 


Noen sitter allerede i boblebadet vi hadde forut, tidlig om morgenen.
 

 


De forskjellige øyene dukker opp i morgendisen.

 

En kommer som regel til dette stedet rundt 5 om morgenen for å plukke opp los. Og en trenger virkelig los her, for kartene som vi utlendingene har tilgjengelig er basert på informasjon som franskmennene samlet helt tilbake til 1950-tallet. Og det gjør at å bruke kartene når en er mellom holmer og skjær, er rett og slett livsfarlig. Så de lokale Losene vet hvor vi skal seile for å komme oss lengre inn i bukten.

 


En labyrint.
 


Avhengig av los.
 

Med en gang vi er ankret opp, rundt 9-10 tiden om morgenen, begynner vi å få lokale turbåter langs skutesiden, så vi kan starte å få passasjerene av, for dagsturene sine. Dette er et logistisk mareritt, da omtrent ingen snakker et ord engelsk her, og ingen av oss snakker eller forstår et ord Vietnamesisk. Så vi er helt avhengig av den lokale skipsagenten, og de lokale turoperatørene for å få dette til å gå opp.

 


En typisk turbåt i dette området.

Men det går som regel bra. For Vietnameserne har etter tusen av år med hardt liv, og masser av kriger med naboene (spesielt Kina, som de hater), Frankrike (koloniherrer), og ikke minst den berømte "Vietnam krigen", lært å improvisere og bli veldig nøkterne mennesker. De klarer alt, på sin noen ganger litt spesielle måte kanskje. Men vi alle er vel litt spesielle, på vår egen måte.

 


Forskjellige aktiviteter.
 

Som regel ligger alle cruise skipene minst en natt i dette området, da det er utrolig mye kultur og naturopplevelser en vil at passasjerene skal kunne oppleve. Og en ligger som regel til ankers, da det ikke er alt for mye kaiplass til alle de besøkende skipene. Bortsett fra en container havn som ikke alltid er ledig i småbyen Hon Gai, som er innerst i bukten.

 


Snart mørkt.
 


Småbyen/havnen Hon Gai.
 


Standard husbåt.
 


En bruker det man har.
 

Når en først er her, er det også mange av mannskapene som bruker anledningen til å dra på en halv dags tur (må jo jobbe litt også), for alle vil så gjerne ta del i denne flotte naturopplevelsen.

 


Spesielt. 
 


Meget spesielt hull under en av øyene som er formet  som et lite cruise skip.
 

Igjen, må bare gjenta at hvis en er på disse kanter av verden, så er det nesten obligatorisk å stoppe for en dag her. Det er en utrolig opplevelse.

 

Etter Halong Bay, var til Hong Kong.

 

KAPTEIN SKUTELØS

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere #asia #vietnam

 

Hai Phong, Vietnam......litt utenom det vanlige.


En pust i bakken.
 

Vietnam er et meget spesielt sted å besøke. Ikke minst siden vi alle har hørt om dette landet i forbindelse med den siste (av mange) krig de opplevde, Vietnamkrigen. Når en reiser rundt i Vietnam, vil man oppdage at det er en ganske så stor forskjell på nord og sør. Det er store forskjeller på hvordan innbyggerne ser ut, og engelsk kunnskapene. Også maten de spiser har visse forskjeller. Men det virker også noen ganger at de kanskje er litt mer moderne i syd. Som sagt, et meget interessant land å besøke.​

 


Haiphong, nord i Vietnam. havnebyen til Hanoi.
 

I sør ser veldig mange ut som de gjør i deler av Thailand, Kambodsja og Laos. I nord ser de litt mer ut som de gjør i Kina. Selvfølgelig er dette på grunn av landene som Vietnam grenser til. Men en tenker ikke på det før man plutselig oppdager forskjellene.

 


Et flott hvitmalt cruise skip i mellom lasteskipene.
 

Hanoi er som kjent hovedstaden i Vietnam, og er inne i landet. Så "havnebyen" til Hanoi er Haiphong, eller Hai Phong, som er en stor by som ligger ved en elv som er utrolig vanskelig å navigere i, da det er en tidevanns elv der mye av dybdene forandrer seg alt ettersom hvor mye vann som renner ut i regntiden eller når tidevannet forandrer seg.

 


Ikke mye rom å manøvrere på i elven.
 

Det er ingen cruise havn her så de cruise skipene som kommer opp elven må fortøye i en av de store lastebåt havnene. Noe som får de lokale til virkelig sperre opp øynene. Selv om vi er de besøkende og er de som skal se på ting og tang, blir det liksom oss som er severdigheten. Sirkuset er kommet til byen, og det er vi som er klovnene.​

 


Turbussene klare for passasjerene. Havnemyndighetene hadde satt opp et juletre for oss.

 

  
Litt rydding på kaia for oss (Klikk for større bilde).

 

Igjen, en kan aldri bli vant med å se hvor forskjellig vi er, med tanke på hva vi har å rutte med, og utvikling av samfunn, infrastruktur, redskaper, osv.

 


Vi som jobber på båt er vant med å bo på jobben. Men dette er virkelig å bo på jobben, hele livet.
 


Litt mindre redskap, men en bruker det en har.
 

Neste stopp var verdensberømte Halong Bay. Et spektakulært sted som en bare må oppleve.

 

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere #asia #vietnam

Så var vi kommet til Da Nang, Vietnam.


Med et Luksus cruise skip på jordomseiling.
 

Da var altså Saigon, eller Ho Chi Minh City som er det offisielle navnet ferdig besøkt for denne gangen. Og igjen hadde jeg fått anledningen til å besøke et sted langt hjemmefra, som var både spennende, eksotisk, og ga mersmak til å besøke igjen i fremtiden. Men mer var i vente for meg, på denne utrolig spennende reisen. Vi var på veg nordover langs Vietnam kysten, og til neste stopp som var Da Nang.

 

 


Mann og Kone driver på med fiske nettet.
 

Ja, Da Nang er jo ganske kjent fra Vietnam krigen. Noe som de som liker historie er klar over. Pluss at selve området har vert bebodd i flere tusen år, med den berømte keiserbyen i Hue, ikke så langt unna (rundt 100 kilometer).

 

 


Spesielle fiskefartøyer inne i havnebassenget. Du kan se skyggen av skipet våres i vannet.

 

Det er en stor by med rundt en million mennesker, men som ikke har det samme storbypreget som en ville tro. Byen er preget av at de har levd av landbruk og fiske i lang tid. Og marmor produksjon. Noe som en bare MÅ få med seg hvis en besøker denne byen. Også har den masser av strender også gitt. Selv om byen ikke akkurat er kjent for det. Bortsett fra at amerikanske soldater bruker strendene her flittig, og en av de har navnet China Beach.

 

 


Deler av fiskeflåten i bakgrunnen, med en arbeids-båt i forgrunnen.

 

Igjen, så bør en ta seg tid til mer enn bare strender i Thailand, hvis en først har tenkt å reise såpass lang fra Norge. Og ta for all del mer enn bare 10-12 dagers ferie når en først skal langt bort fra "knausen" våres.

 

 


Nei dette er ikke 2 lokale. Men 2 av mannskapene våres i en liten arbeidsbåt, for å flikke å male litt på skutesiden. Redningsvest på.

 

 


Mange små fiskehavner som tilhører den store havna til byen. Bildet ble tatt rundt 6 om morgenen. Rett før fiskeflåten dro ut.

 

 


Litt forskjell på min arbeidsplass og de fiskerne som vi nettopp har sett bilder av.

 

 

Det som jeg husker mest av Da Nang er faktisk så ufattelig billig det er å kjøpe alle mulige flotte utskjæringer i marmor, som er vannvittig billig. De sender hjem til deg også, så slipper man å drasse på vekten.


Men jeg skulle oppleve noe helt spesielt oppe i nord Vietnam senere.

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere #asia #vietnam

Hurra...Den feite har mistet litt vekt.


Ikke så feit lengre.

 

Tenke seg, den feite har mistet vekt.

Tidligere skrev jeg en serie med blogger om hvordan jeg opplevde å få en enorm vektøkning på grunn av ting som røykestopp, alder (mindre forbrenning), og en enorm appetitt som fikk meg til å spise til alle døgnets tider. Noe som fikk meg til slutt å medgi at javisst, jeg hadde et alvorlig problem som det måtte bli gjort noe med snarest. Noe som viste seg å være enda vanskeligere enn jeg hadde antatt, da jeg bestemte meg for å snu trenden.

 


Stoooooor og slapp mage.

 

Videre skrev jeg om hvordan det var å begynne med en slags diett som ikke bare bestod av kaninfôr, som klart ville få meg til å miste motivasjonen etter noen dager. Jeg måtte finne MIN MÅTE å spise bedre på. Og det jeg gjorde var først redusere "junk food" inntaket til nesten null. Klart en må jo kose seg litt av og til, som ekspertene er enige i også. Men fjern den maten som en del av det daglige inntaket var det letteste faktisk. Og det ga litt resultater.

 


mmmmmmmmm, så mye deilige ting.
 

Det neste jeg måtte gjøre var å bli litt mer aktiv. Noe som er uten tvil enda vanskeligere enn å bare stoppe med junk food. Dette er en voldsom forandring i sine daglige rutiner, siden en begynner ganske så snart etter vektøkningen å bli litt lat, eller bedagelig. En blir utrolig flink i å komme på unnskyldninger om hvorfor en ikke skal gå en tur, eller trimme på ett eller annet hvis, i dag. La oss utsette det til en er mer motivert. Den dagen kommer ALDRI. En må bare gjøre det.

 


Vanskelig å motivere seg selv.
 

Det har nå gått et par måneder siden de første bloggene ble skrevet, og jeg kan se at jeg har fått resultater. Ikke mye, men en kan se det. Og enda bedre........familie og venner har kommentert det også. Ja det er motivasjon det.                                                                                 Selvfølgelig, jeg har ikke gått ned i et reality show tempo, eller tv reklame tempo. Men noen kilo har forsvunnet. Og bare det er jo utrolig deilig å registrere.

 


Fremdeles stor men uten tvil redusert.
 

På vekten i dag viser at jeg faktisk har gått i fra 95,5 Kilo og ned til 90,5 Kilo, på rundt 3 måneder. Som sagt, ikke noe verdensrekord, men en enorm personlig rekord som jeg faktisk er litt stolt over. Joda jeg skryter litt nå. Takker for alle de motiverende kommentarene som jeg har fått av alle dere.

 


"Thumbs up" for dere som motiverer andre.
 

For jeg føler meg som en verdensmester.

 

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

 

#slanking #overvekt #diett #trening #helse #ergometersykkel #tur

Turen gikk til......Saigon.


Turfolkene venter på passasjerene og ønsker oss velkommen rett før vi fortøyer.
 

Ja da var vi altså kommet til Saigon i Vietnam. Eller, Ho Chi Minh City som byen offisielt ble kalt etter Vietnam krigen. Enda en utrolig fascinerende by som en absolutt må besøke. Og vi skulle ha gleden over å være her i 2 netter (3 dager).

 
Saigon sett fra skipet om natten.  Klikk bilde.
 

 


Ikke noe glamorøst med havna da vi var der. Vi måtte fortøye mellom lastefartøyer i en cargo port.

 


Som en ser, elven fortsetter forbi byen og langt opp i landet.

 

Denne byen er om det var mulig, enda mer kaotisk enn hva Bangkok er. Men med et trafikk system som merkelig nok ser ut til å fungere, for innbyggerne. Ja bare for innbyggerne. For oss besøkene er dette et utrolig skremmende syn siden vi må, som alle andre, over gater og større veger når vi skal bevege oss rundt omkring i byen. En krysser noen gater med hjertet i halsen.

 


Som en motorisert maurtue.
 

En enten forstår etterhvert eller blir forklart ganske rask av de lokale, at hvis en krysser over en veg, så må en aldri stoppe opp, uansett hvor crazy det høres ut. Grunnen er at alle bilene og spesielt mopedene ser at folk beveger seg over gatene så de tar høyde for dette når de kjører bortover vegen og unngår å treffe fotgjengerne. En annen ting en lærer eller blir fortalt, er å følge tett inntil lokale som kanskje krysser gaten samtidig, for de vet hvordan det skal gjøres.

 

HO CHI MINH CITY, VIET NAM- APRIL 4: Circulation by private vehicle at Asia city, people transport by motorbike to coming home in row, crowded atmosphere after working day, Vietnam, April 18, 2014
Organisert kaos i Saigon (lånt bilde for illustrasjon).
 

En kan kanskje spørre seg selv om hvorfor går en over gatene der det ikke er overgangfelt eller trafikklys. Grunnen er at mange steder er det faktisk ganske langt å gå til neste fotgjenger overgang med trafikklys. Det kan være flere kvartaler, med mindre man er midt inne i byen. Og som det heter.....Når i Roma, gjør som Romerne. Eller i dette tilfellet, gjør som innbyggerne i Saigon gjør.

 


Utsikt fra båten, en gate vi skulle krysse over til fots, senere på kvelden.

 


Utsikt fra Pullman hotell.
 

Når en er inne i byen, så observerer man ganske raskt at franskmennene var her i lang tid, som koloniherrer. Det er mye vakre fasader og nydelige avenyer og svære rundkjøringer med flotte statuer i midten av de. Gammel fransk arkitektur fra kolonitiden. Også er det så klart alt av fortau-restauranter, som en finner overalt i denne regionen. God og billig mat, servert av trivelige mennesker. Absolutt et sted å besøke.

 


Noen gamle bannere hang her og der.

 

Etter Saigon, var det oppover Vietnam kysten til andre spennende steder som Da Nang og den verdensberømte Halong Bay.
 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#Cruise #reise #ferie #yrke #sjøfart #passasjerskip #karriere #asia #vietnam

Hvem er mest egoistisk?


Meg først, så kommer de andre.

Denne bloggen vil sikkert gjøre en del folk irritert. Slik er det nå bare en gang.


Vi alle har våre ting som vi gjør, som ikke alltid faller i god smak hos andre mennesker. Dette være seg ting vi sier, eller måten vi sier det på, generell oppførsel, eller væremåte hvis en vil. Men stort sett er disse tingene så små og nesten så ubetydelige at andre egentlig ikke bryr seg alt for mye om det, da de også har noen ting og tang i sin personlighet som gjerne ikke alle syns er superduper. Med andre ord, vi tolerere hverandre fordi vi alle vet at vi har våre greier. Gud vet jeg har mine greier, som sikkert irriterer ganske så mange. Men ikke så mye at det er med på å nedgradere folk sin livskvalitet.​

 


Ja vi er så glade alle sammen.......eller?
 

Personlig har jeg det forsåvidt ganske så bra. Jeg har ikke så mye alvorlige greier å klage over, bortsett fra de vanlige tingene som vi alle er opptatt av, som politiske, sosiale, personlige, eller sportslige emner som opptar oss. Men det er noen grupper i samfunnet som jeg til stadig ser er litt vel egoistiske og gjerne litt tankeløse. Mange av disse menneskene er høyst sannsynlig ikke klar over hvilken innvirkning de har på folk rundt seg, eller i visse situasjoner der de har denne negative innvirkningen. Disse menneskene har jeg delt inn i 3 grupper (personlig erfaring selvfølgelig):

 

Røykerne.


Bilde er mitt eget fra en fest jeg hadde på 80-tallet.​ Tenke seg at noen av mine venner på bildet røykte ikke.
 

 
Den gangen røykte vi i bilen til andre (mine bilder av kamerater).
 

Denne gruppen er vel fremdeles den gruppen med mennesker som er mest utskjelt i samfunnet. Røykerne har gjennomgått en utrolig forvandling som gruppe, etter at det ble satt mer og mer press på dem, og etter at det ble færre som tilhørte denne gruppen. Jeg røykte i 33 år selv, og ser tilbake på en oppførsel som rett og slett bare var meg selv først når jeg fyrte opp en sig.


Meg selv i min ungdom. Alltid en røyk i kjeften.


Klart, mange av dagens røkere har moderert seg og prøver å ta hensyn. Men det er fremdeles mange som bare gir faen. En ser fremdeles sigarettsneiper overalt i kongeriket. Inkludert ute i naturen som på strender, i skogen og langt opp på fjellet. Dette holder ikke. Jada det er røykerom og en må ut på gaten for å røyke når en er "på byen" og de føler seg noen ganger litt uglesett. Skjønner jo det. Men stanken drar de med seg inn igjen. Noe som er helt umulig for en røker å kjenne, før en har vert uten sigs i flere år faktisk. Uten tvil en gruppe som reduserer folk sin livskvalitet noe. Men ikke så mye som tidligere.​ Dette er den gruppen av de 3, som faktisk irriterer meg minst. Bare snakk om tid, så er vel denne gruppen forsvunnet fra samfunnet.

 

Hundeeierne.


Bilde lånt fra "wrongguytoask.blogspot"

Hundeeierne. En gruppe mennesker som ofte har litt problemer med å forstå de som ikke har hund. En gruppe mennesker som er alt fra de som behandler hundene som mennesker, til de som vet at dette er bare et personlig kjæledyr, eller nyttedyr. Uansett, så har vi utrolig mange som når de er ute, enten bare driter i andre mennesker, eller er så ignorante om andre at de skulle blitt fratatt dyrene sine.



Bilde lånt fra "wrongguytoask.blogspot"

De har ingen som som helst forståelse på at andre mennesker kan være livredde for hundene deres, uansett hvor liten hunden deres er. Noen ganger viser de ingen forståelse på at selv om de sier at hunder er snill, så kan andre være redd for hunden. DET SPILLER INGEN ROLLE!!! Vennligst forstå dette. Også har vi endelig det verste ........nemlig hundredritt som blir liggende igjen, og enda verre ........plastposene med hundedritt som blir slengt ute i naturen. Dette ser ut som en voksende gruppe, eller er det bare at denne gruppen er den som bryr seg mindre og mindre? Vanskelig å vite, uten å sjekke fakta om hvor mange hundeeiere vi har i kongeriket.

 

Syklistene.

Oh yess, de sporty'e syklistene.


Unna veg, her kommer jeg......(lånt av northernlifemagasin).
 

Det være seg profesjonelle, halvproffe, eller bare de som er ute å sykler som mosjonist. Mange av disse er ikke bare irriterende nærgående, og skremmende. Men faktisk noen ganger farlige. De klager og klager over hvordan motoriserte kjøretøyer behandler dem i trafikken.


Forsiktig.


Når jeg er ute å går, så kommer det ofte syklister fykende forbi meg, på fortauet. Ja jeg forstår det slik at syklister kan bruke hva som helst som veg, men ofte bruker fortau eller avsidesliggende veger for å unngå motorisert trafikk. Noe som plutselig får dem til å bli de som kan skade andre mest. Nesten ingen bruker sykkel bjellen for å varsle at de kommer bak en fotgjenger. De bare fyker forbi så en nesten skvetter. De siste 2-3 månedene har jeg begynt å telle hvor mange som egentlig bruker ringeklokken, og det er ikke mange. Faktisk bare et par stykker har ringt for å varsle, de siste månedene. Bare snakk om et tidsspørsmål når tid jeg blir meiet ned. Utrolig provoserende!


Unna veg!
 

Så det store spørsmålet mitt, på denne klagingen, hvem er mest egoistisk? Jeg har en klar formening.........hundeeierne! Clean up your act!

 

KAPTEIN SKUTELØS

 

#samfunn #røyking #sykling #hundeeiere

 

, Bergen

Sjømann, Globetrotter, Kverulant, Rabulist. Observatør og Samfunnskritiker. PS. Ufattelig overasket og skuffet over at 95% av alle Bloggerne her er så Selvsentrert at de ikke gidder å besvare andre sine kommentarer på innleggene deres. Heldigvis er de resterende 5% trivelige mennesker, og en trenger ikke mer en det.

Flag Counter
hits